På tur i felleskapet: Mulige virkninger av EØS og EU på den norske allemannsretten

Rapporten vurderer mulige virkninger av EU og EØS på den norske allemannsretten på kort og lang sikt. Retten til fri ferdsel er en gammel hevdvunnen rett som i senere tid har blitt institusjonalisert. Viktige samfunnsendringer har funnet sted i løpet av de siste førti år siden retten ble lovfestet, og både nasjonalt og internasjonalt synes allemannsretten og bruk av fellesressurser som allmenninger til ikkekommersielle formål å være utsatt for ulike typer press. Utviklingen av samfunnet med markeds og transportliberalisering, privatisering av offentlig ansvar, større krav blant rekreasjonsbrukere, økt betalingsevne og mobilitet, globalisering av feriekulturen, marginalisering av jordbruk og skogbruk og generelt økende press på utmarksressurser kan ha ulike effekter på allemannsretten. Den overordnete problemstillingen i framtiden er å få til en avveining mellom vern av naturgrunnlaget og vern av allmennhetens interesser, dvs. friluftslivskulturen. Selv om allemannsretten ikke endres juridisk sett, kan muligheter til å nytte allemannsretten bli innskrenket gjennom dårligere tilgjengelighet til rekreasjonsarealer, redusert kvalitet på rekreasjonsarealer på grunn av slitasje, forstyrrelse, omdisponering og nedbygging. Økte kostnader forbundet med forvaltning og større krav til effektivitet i forvaltningen kan også føre til en mer restriktig og differensiert forvaltning av allemannsrett og fellesressurser. Per i dag kan det identifiseres få konkrete virkninger av EU og/eller EØS på den norske allemannsretten. Friluftsloven og allemannsretten omfattes verken av EØS avtalen eller EU traktaten. EU har heller ingen politikk for allemannsrettslige områder som friluftsliv, turisme og naturvern. En rekke trender i samfunnsutviklingen antas allikevel å kunne bli utfordringer for allemannsretten på lengre sikt.