Rapporten presenterer resultater fra det treårige prosjektet ”Utmarksbasert næringsutvikling: Lokaløkonomiske muligheter og begrensninger av privateide fritidshus” finansiert av Norges forskningsråd. Det presenteres resultater fra en omfattende spørreskjemaundersøkelse av et utvalg av fritidshuseiere i Rendalen, Gausdal og Nord-Aurdal kommuner. Spørsmålene fokuserte på den samlede bruken av fritidshusene og forbruk som kan knyttes til bruk og eie av disse fritidshusene. I alt er det kommet inn 1 908 besvarte skjemaer, en svarprosent på 57%. I alt brukes fritidshusene gjennomsnittlig ca 46 bruksdøgn, 26 i løpet av mai til september, 20 i høst- og vintermånedene. Bruksdøgnene representerer 134 persondøgn i løpet av ett år. Det er likevel betydelige variasjoner i bruksintensitet, men variasjonene er nesten i sin helhet knyttet til vinterbruk. Det syns imidlertid å være teknisk standard og vegtilgjengelighet som i størst grad forklarer disse forskjellene i bruk. Den mest avgjørende faktoren for å skape lokaløkonomiske virkninger er at fritidsboligene brukes. Det bruksbetingede forbruket pr persondøgn i fritidsboligkommunen kan anslås til ca 100 kroner; noe mindre om vinteren og litt høyere om sommeren. Dette gir 13 – 14.000 kroner i forbruk pr hytte, for en hytte som brukes omtrent som gjennomsnittet. I tillegg kommer faste utgifter og utgifter til anskaffelser og vedlikehold, til sammen nærmere 20.000 kroner. ( Alle tall i 2002-prisnivå) Forbruket varierer i stor grad med de samme faktorene som bruken. Det lokale tilbudet av varer og tjenester har også betydning. Sysselsettingseffektene (inkl nybygging) kan grovt anslås til 3 – 6 % av den totale sysselsettingen i undersøkelseskommunene.
Bestill rapport
Fritidshus i innlandet: Bruk og lokaløkonomiske effekter | (rapportnr. 200506)