Mens mange syke svensker går på jobb av økonomiske grunner, så viser nordmenn til arbeidsglede og helsefordeler. Dette konkluderer forfatterne av en ny artikkel i International Journal of Social Welfare.
I artikkelen diskuterer Vegard Johansen fra Østlandsforskning, Staffan Marklund fra Karolinska Institutet (førsteforfatter), Gunnar Aronsson fra Stockholms Universitet, og Liv Solheim fra Høgskolen i Lillehammer grunnene til at norske og svenske ansatte går på jobb selv om det er syke. Tidligere studier viser at dette såkalte sykenærvær på sikt øker sjansen for dårlig helse og langtids sykefravær.
I artikkelen brukes funn fra en spørreundersøkelse blant 3300 langtidssykemeldte nordmenn og svensker. 80 prosent av nordmenn og 67 prosent av svensker rapporterer at de i året før sykemeldingen hadde gått på jobb, selv om de egentlig skulle ha meldt seg syke. Til sammenligning: i en annen studie rapporterer kun halvparten av 2500 norske og svenske sysselsatte, altså ansatte som er på jobb for tiden, at de tidligere har praktisert sykenærvær.
Svenskene har oftere økonomiske grunner for å jobbe likevel: 35 prosent av svenskene oppgir at de ikke hadde råd til å sykmelde seg. For nordmenn gjelder dette kun 15 prosent. Dette kan ha med sykefraværsordningene å gjøre, og at man i Norge får full kompensasjon for tapt arbeidsinntekt fra første dag, mens man i Sverige får 80 prosent kompensasjon fra den andre dagen. Nordmenn har derimot positive grunner for sykenærvær, slik som at man er glad i arbeidet (53 prosent i Norge mot 34 prosent i Sverige), og at det å gå på arbeid virker positivt på helsa (31 prosent i Norge mot 9 prosent i Sverige). I begge land er en viktig grunn at man ikke ønsker å belaste arbeidskollegene (54 prosent i Norge og 41 prosent i Sverige).
Artikkelen er basert på data fra prosjektet «Social factors contributing to sickness abscense» (SOFAC). SOFAC er støttet av Norges Forskningsråds sykefraværsprogram, og samarbeidspartnere er Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer og Stockholms Universitet.