Kunnskapsverket er navnet på det nye Nasjonale kunnskapssenteret for kulturelle næringer. Senteret er stiftet på oppdrag av Kulturdepartementet og er virtuelt, så uten fast boplass, men ble forrige uke offisielt åpnet på Lillehammer.   Fra Østlandsforskning er det Dominic Power, Birgitta Ericsson og Atle Hauge som deltar i Kunnskapsverket.

Formålet er å samle inn kunnskap om klogo_kunnskapsverket-02reative og kulturelle næringer. Forskerne skal blant annet kartlegge eksisterende kunnskap om sektoren og se på dynamikken i utviklingen. Også virkemiddelapparatet i kulturnæringene skal under lupen. Et annet prosjekt i Kunnskapsverket handler om finansiering av kulturprosjekter gjennom crowdfunding. I tillegg jobber senteret med Opplev KulturNorge fase 2 og stiller i den forbindelse spørsmålet: Hvordan kan samarbeid og samspill mellom kulturelle næringer og reiselivet videreutvikles til felles beste?

 -Vi er opptatt av at flere kunstnere skal kunne leve av det det skaper, sa Kulturministeren i en videohilsen som ble avspilt til åpningen. Hun har store forventninger og ser fram til å høre mer om prosjektene senteret skal jobbe med.

I Norge tjener nesten 100.000 mennesker pengene sine i kreative næringer (Power 2011). -Hva kan vi gjøre for å bringe kultur og næring enda mer sammen? spurte Dominic Power, som også er professor i kulturgeografi ved Uppsala Universitet og ekspert på kulturnæringer. Han mener det er på tide å behandle de kreative næringene som en egen sektor og ta utfordringene som dukker opp på alvor. Power: -Men husk at det ikke bare handler om kultur eller om næring, det handler om mennesker og deres kreativitet.

I forbindelse med åpningen publiserte Kunnskapsverkets leder, Tone Haraldsen en kronikk i avisa GD.  Haraldsen og teamet skal nå ta presentasjonen videre til forskjellige byer i Norge for å vise senteret og komme i dialog med kunstnere og kommuner.