Mange LHBT-personer på Sørlandet sliter med dårlig psykisk helse, viser en ny undersøkelse.
-Vi lever i et heteronormativt samfunn og er ofte ikke klare over at vi har fordommer, sier forsker Mona Stokke. Sammen med kolleger fra Likestillingssenteret på Hamar har hun gjennomført en stor undersøkelse som kartlegger levekårene til LHBT-personer på Sørlandet.
Rapporten er laget på oppdrag fra Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune og Arendal og Kristiansand kommune, som trenger kunnskapen for politikkutformingen på likestillingsfeltet.
Rapporten kan lastes ned her (PDF)
Hvordan har du det egentlig?
Under slagordet ‘Hvordan har du det egentlig?’ ble det rekruttert respondenter fra målgruppen. Spørreundersøkelsen ble utfylt av 750 LHBT-personer. I tillegg gjorde forskerne 14 dybdeintervjuer.
Selv om mange skeive lever gode liv, viser undersøkelsen også at mange egentlig ikke har det så bra. Hver tredje respondent sliter med redusert arbeidsevne på grunn av dårlig psykisk helse.
-Det er urovekkende at 58 prosent av de skeive har hatt selvmordstanker siste tolv måneder, forteller Stokke. For transpersoner er tallet hele 69 prosent..
Når det gjelder selvmordsforsøk, er tallene også høye. Sammenlignet med nasjonale tall, fant forskerne at det i Agder er en betydelig høyere forekomst blant lesbiske, homofile og bifile som har forsøkt å ta livet sitt. Når det gjelder transpersonene som svarte på undersøkelsen, har 27 prosent forsøkt å ta sitt liv. For denne gruppen foreligger det ikke nasjonale tall.
For alle ble første selvmordsforsøk gjennomført før fylte 25 år.
-Vi kjenner ikke de konkrete årsakene på høye selvmordstall og her trenges mer forskning, sier Stokke. Hun tilfører: -Men intervjuene peker på at gruppen er utsatt for betydelig minoritetsstress. Helsevesenet har heller ikke har tilstrekkelig kompetanse for å møte denne gruppen, forklarer Stokke
Nasjonale holdningsundersøkelser viser at det er størst andel med negative holdninger til lhbt-personer på Sørlandet og Vestlandet.
Ingen selvfølge å være likestilt
Selv om mange skeive rapporterer i spørreundersøkelsen at de ikke har vært utsatt for diskriminering, kommer det i intervjuene fram hendelser som absolutt kan defineres som diskriminering eller trakassering. Det kan være fleipete eller vonde kommentarer, ordet ‘homo’ som skjellsord, eller ting som blir sagt av uvitenhet eller ignoranse. Mange skeive toner ned disse opplevelser, noe som kan antyde en alminneliggjøring av heteronormen i samfunnet.
En mann i tredveårene forteller: -Veldig mye handler om usikkerhet og egentlig uvitenhet. Jeg er nok den første homofile som ble ansatt i denne bedriften. De prøver så godt de kan. Men som generelt på Sørlandet opplever jeg utsagn som gjør at det ikke føles inkluderende, men det er godt ment.
-Det virker som at flere vi har intervjuet ikke opplever det som en selvfølge at skeive er likestilte med heterofile, men at de heller slår seg til ro med at homonegative holdninger eksisterer, sier Stokke. -De tåler så vel den urett som rammer dem selv.
Les kortversjonen av rapporten her
Nasjonalt perspektiv
Tidligere nasjonal forskning fra Bufdir viser at en betydelig andel nordmenn har negative holdninger til lhbt-personer. Det er 20 prosent av den norske befolkningen mener sex mellom to mennesker av samme kjønn er feil.
En dimensjon som er spesiell for Sørlandet er likevel den sterke posisjonen kristendommen har i samfunnet og det offentlige rommet. Mange skeive melder at de opplever det religiøse miljøet som lite inkluderende. En homofil mann som har hatt verv i en menighet, og som ble avvist etter han kom ut av skapet, forteller: –Det kom en bort til meg mens jeg sto og fylte drivstoff på bensinstasjonen i hjembygda og fortalte at de synes det er helt feil måten jeg lever på i forhold til kristendommen, og hadde jeg bare valgt det annerledes, så ville jeg være velkommen tilbake igjen.
Anbefalinger
Forskerne kommer i rapporten med konkrete anbefalinger til politikerne.
-Først og fremst bør det iverksettes et aktivt og kontinuerlig holdningsarbeid overfor befolkningen, kommunal sektor og religiøse miljøer for å skape forståelse for kjønns- og seksualitetsmangfold i befolkningen, mener Stokke.
Eller som en respondent illustrerer nødvendigheten: -Enkelte elever på skolen min bruker homo som et skjellsord hele tida. Jeg synes ikke dette er greit fordi det skaper et bilde om at å være homofil er noe negativt. Håper at alle får lært at man selv ikke kan velge sin egen seksuelle orientering, og at man blir mer oppmerksom på hva man faktisk roper ut.
Forskerne foreslår at kommunene og fylkeskommunene analyserer bilder og språk de bruker i det offentlige rom, og i styringsdokumenter, for å se om de har en inkluderende profil. Slik blir det offentlige bevisst på hva slags normer som kommuniseres til innbyggerne.
De etterlyser også et kunnskapsløft blant helsepersonell, ansatte i skole og barnehager, og blant arbeidsgivere, for å sikre inkludering av alle. Kommunene og organisasjoner kan for eksempel bidra til å bedre levekår og psykisk helse ved å skape møteplasser og sosiale arenaer for skeive.