Energibruk og klimanøytral bygging av fritidsboliger har over tid fått større fokus. En internasjonal artikkel fra 2020 åpner for at den «tradisjonelle» hytta er mer klimavennlig enn mer moderne hytter. Temaet har klare koblinger til planlegging, også av byggefeltene med fritidsboliger. I denne delen viser vi til relevant litteratur med temaer innen fritidsboligens økologiske fotavtrykk både i bruks- og byggingsfase. Vi kommer inn på litteratur omhandlende fritidsboligen og energibruk, transport, lokal og global forurensing generelt og påvirkning på naturmangfold. 

Aall (2011) deler energiforbruk for fritidsboliger i fire poster: produksjon av hytter, vedlikehold av hytter, drift av hytter og reiser til og fra hytter. Spørsmålet om hvorfor energiforbruket i norske hytter øker, har blitt tatt opp tidligere av Haugen (2008). For å forstå denne endringen, altså økningen, i bred forstand fokuserer hun på fasen med bygging og utforming av hyttene. Der ser hun på hvordan denne fasen påvirkes av hytteeieren, byggefirmaet og lokale myndigheter. Haugen konkluderer med at veksten i hytters energibruk skyldes for svake virkemidler til å regulere hyttebyggingen blant lokale myndigheter. I tillegg trekker forfatteren fram at det er for få nasjonale retningslinjer for bærekraftig hyttepolitikk. 

Overvåg, Flognfeldt og Reistad (2013) følger opp problematikken rundt energibruk (utslipp) for reiser til og fra hytta. Her drøfter de muligheten for å redusere transportutslippene til hytte- og reiselivsområdene i Oppland. De påpeker behovet for et bedre empirisk grunnlag for å kunne si noe om fritidsboligeiernes transportvaner i tillegg til interesser og preferanser for mulige kollektive tilbud. 

Det er også utarbeidet flere masteroppgaver som går inn på tematikken energibruk. Bøckmanns (2011) masteroppgave går inn på de tekniske sidene av energibruk. I oppgaven bygger han på tidligere simuleringer av energiforbruk. I spørsmålet om fuktproblemer og frostsikring, mener han at grunnlaget er grove forenklinger som medfører at arbeid må dimensjoneres og verifiseres på nytt. Han gjennomfører detaljerte studier av hvordan energiforbruket kan reduseres, herunder hvor mye CO2-utslipp som kan reduseres ved ulike typer optimalisering, samtidig som fukt- og frostproblemer unngås. Energiforbruk i hytter er også berørt av Telneset (2014).?Hun har undersøkt hvordan et lite hyttefelt uten infrastruktur kan forsynes med energi fra solceller, vindturbin og geotermisk energi, og hvordan energiforbruk varierer med typer brukere. Spørsmål om frostsikkerhet er særlig berørt.

Hytteutbygging og miljøavtrykk er også tatt opp i masteroppgaver. Gunnlaugsson (2011) har undersøkt hvordan SWOT-analyse kan brukes ved hyttebygging, og spesielt for “an ecological second home development in Norway”.  Gørbitz undersøker i sin masteroppgave (2019) hvilke bioenergisystemer som kan benyttes til å levere bærekraftig, lokal energi til hyttekonseptet Seterhytta i Grønn fjellhageby-prosjektet. Analysene viste at flere lokale bioenergibaserte løsninger kan være aktuelle.  

Det finnes også litteratur på energiforbruk for fritidsboliger i Danmark. Kofoed m.fl. (2010) analysert strømsparing i “sommerhuse”, mens Møller, Brandt og Pedersen (2016) har gitt ut en veileder om energibruk i småhus, som inkluderer “sommerhuse”. 

Lokale og globale utslipp 

Spørsmålet om lokal vannforurensning fra hytter (til Vågslivann og Totak spesielt) ble tatt opp av Berge og Aarbakke (2007). De konkluderte med at den planlagte hyttebyggingen ikke ville gi økologiske problemer for de to innsjøene, forutsatt at avløpet renses som kommunen planla. I sin masteroppgave fra 2012 undersøkte Kongshaug (2012) ulike sider av bygging i hyttefelt, blant annet forholdet til landskapet og bruk av hytta. 

I Walnum (2020) vurderes klimagassutslipp fra bygging og bruk av hytter. Rapporten sammenligner to arealeffektive hytte-design med en standard nybygd hytte. Konklusjonene i rapporten er at materialvalg gir stor utslippsreduksjon (CO2-ekvivalenter), i dette tilfellet opptil 55 og 61 prosent. Design og utforming av disse hyttetypene ga mulighet for en utslippsreduksjon på 16 prosent. 

Steffansen (2017) ser i en av sine artikler til doktorgraden den norske hyttebyggingen i etterkrigstiden som en del av samfunnsutviklingen. Bruken av planlegging for en mer miljøvennlig hyttebygging er den del av dette. Ved bruk av Trysil som eksempel, viser han hvordan planleggingen forsøker å styre en del miljøutfordringer, men at dette så igjen leder til nye spørsmål om miljø eller miljøutfordringer.  

 I sin masteroppgave har Aurdal (2019) ved å se på to kommuner på Sørlandet kartlagt sammenhengen mellom klimapolitikk og fritidsboliger på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Forfatteren fant at klimapolitikk og fritidsboliger var “blinde til hverandre” i de overordnede plandokumentene. I oppgaven kommer det fram at det regionale plannivået ikke tilførte kommunene nyttig informasjon på feltet. Dermed måtte nasjonal klimapolitikk fortolkes til lokalt nivå ved planlegging av fritidsboliger. Dette ga store forskjeller i den lokale klimapolitikken. Forfatteren skriver videre at «Dagens utvikling av fritidsboliger er ut fra de klimapolitiske rammene preget av mangel på oppmerksomhet, mangel på kunnskap og preges av private interessers makt i planleggingen».  

En annen side av klimaproblematikken er hvordan klima påvirker attraktivitet og verdi av hytter, særlig hytteområder der ski-aktivitet (snø) er sentralt (Demiroglu m.fl. 2019). 

Thorvaldsen (2019) har i sin masteroppgave gjennomført en livsløpsvurdering av ulike hyttekonsepter med fokus på tap av biodiversitet. Han konkluderer at tradisjonshytta kan forbedres ved å tenke nytt om hvordan hytta bygges og brukes. Både seter- og urbanhytta kom i oppgaven bedre ut, både med tanke på arealbruk, klimagassutslipp og biodiversitetstap. Det er likevel en del antagelser som gjør bildet er mer nyansert, ifølge han. Hyppigheten av hyttebesøk og lengden på oppholdet blant de ulike hyttetypene er sentralt. Tap av biodiversitet kan reduseres ved tettere hytteutbygging, endring av transportvaner og mindre vedfyring.

Bærekraft 

Bærekraft er et svært omfattende begrep, se f.eks. de 17 bærekraftmålene fra FN, og inkluderer de innledende tema og referanser knyttet til landskap og biologisk mangfold. Solbraa (2016) har et slikt bredt perspektiv studien av bærekraftig hyttebygging i Stryn. Han konkluderer slik (sammendrag): 

Dei 26 spørsmåla er knytt til transportutslepp, energiforbruk, biologisk mangfald, kommunalt tenestetilbod, lokal verdiskaping, privat hytteøkonomi, bustadavhengig livskvalitet, landskaps-og kulturverdiar, friluftslivs-og rekreasjonsområde, støy og forureining og  andre brukarinteresser. Med hytteområde i Stryn kommune som case vurderer me korleis den nasjonale, regionale og lokalehyttepolitikken tek omsyn til dei identifiserte berekraftomsyna. I den oppsummerande delen konkluderer me med at case-studiet syner at stasjonær og mobil energibruk ikkje står på dagsorden, at utbyggingsomsyn vert prioritert over miljøomsyn i arealplanlegginga, at høgt hyttetal aleine ikkje sikrar lokal verdiskaping, at hyttefelta er einsidige og til dels usosialt utformaog at ein meir berekraftig hyttebygging truleg krev meir politisk styring. Rapporten kjem avslutningsvis med nokre forslag til korleis kommunar og fylkeskommunar kan styre hyttebygginga i ein meir berekraftig retning”. 

Referanser brukt her finner du her 

Sist oppdatert 15.09.21