Forskning viser at kvinner fortsatt gjør mer husarbeid enn menn. Men nedstenging, hjemmekontor og hjemmeskole har åpnet opp for endringer i arbeidsdelingen mellom foreldre.
Hvem gjorde hva i hjemmet da ‘alle’ var på hjemmekontor og hjemmeskolen? En fire-barns pappa forteller om en vanlig dag under nedstengingen:
«Hvis hun hadde møter, så gikk hun på jobb, et eller annet sted i huset hvor det var stille. Også prøvde jeg etter beste evne å være barnehageonkel, også hjelpe til med hjemmeskole og forsøke å, ja, være lærer og barnehagelærer og pappa, og lage mat, og ta dem med på tur, og gjøre litt hyggelige ting, samtidig som vi prøvde å få gjort skolearbeid, ja. Jeg tok meg av barna, mens hun tok seg av jobben sin».
Likestilling i koronatider
Sitatet er hentet fra forskningsnotatet «Så da laga vi oss rett og slett en turnus»- Arbeidsdeling i hjemmet under koronapandemien, som Østlandsforskning har utarbeidet for Likestillingssenteret. Forskerne har gjort dybdeintervjuer med 15 personer, hvorav sju par.
-I intervjuene forteller barnefamilier hvordan de har organisert delingen av husarbeid og barnestell- og pass under pandemien, forteller prosjektleder Deniz Akin. Utvalget består av ulike familier når det gjelder kjønn, innvandrerbakgrunn, alder på barn og barn fra tidligere forhold.
Intervjuene bygger videre på to kvantitative studier som Likestillingssenteret gjorde i starten av pandemien og i fjor. Disse viser at det fortsatt er en større andel kvinner enn menn som oppgir at de bruker mer tid på husarbeid og oppfølging av barn. Intervjustudien bekrefter dette, men samtidig kommer det frem at koronapandemien har tvunget frem endringer i arbeidsdelingen i mange hjem.
Forhandlingsrutiner
Akin: -I perioden med nedstenging ble skillet mellom jobb, familie og fritid visket vekk for mange og flere foreldre ble involvert i nye forhandlingsrutiner med partneren for å dele husarbeid og oppgaver knyttet til barn.
Hjemmeskole under nedstenging
I mange tilfeller hadde par en praktisk tilnærming: hvem MÅ på jobb eller møte, hvem kan være til stedet for barna og gjøre husarbeid? Informantene forteller at de som følge av mindre reising og færre aktiviteter opplevde en roligere hverdag. Fedre melder at de har fått mer tid med barna.
«Jeg liksom føler (…) at jeg kanskje fikk litt mer sentral rolle på det (oppdragelse). Spesielt med å ta litt mer sånne vanskelige situasjoner og sånn.», sier en mann med to barn.
Pandemien endrer konteksten
Forskerne påpeker at det er endringen i samfunnet, nemlig følgene av en pandemi, som har betydning for forhandlingsrommet og holdningen rundt arbeidsfordelingen. Tidligere forskning peker på endringer i ressurser, som for eksempel utdanning eller lønn, som påvirkende faktorer. -I vårt materiale ser vi at konteksten av mer tid i hjemmet og mer tid sammen er viktig, sier Akin. -Dette har åpnet opp for diskusjon og refleksjon rundt arbeidsdelingen.
Samtidig understreker hun at argumentene par bruker i forhandlingene om fordelingen er i tråd med tidligere forskning: det handler om hva som er mest praktisk i forbindelse med arbeidsvilkår, fleksibilitet og økonomi. -Også kjønnsroller og kjønnsnormer kan fortsatt ha en betydning for organiseringen.
Arbeidsfordeling hos likekjønnede par
Likekjønnede par forteller om tilsvarende erfaringer som heterofile par. Selv om de prøver å være likestilt hjemme, gjennomføres arbeidet hjemme ulikt av grunner som for eksempel arbeidsforhold eller tilgjengelighet for barna. Likevel kommer det frem at likekjønnede par har en større motivasjon for å dele oppgavene likt. Akin: -Det er i tråd med annen forskning og en mulig forklaring kan være at kvinner i et likekjønnet forhold har en større bevissthet knyttet til tradisjonelle kjønnmønstre og at ingen av partene skal gjøre mer enn andre.