Norge teller snart en halv million fritidsboliger og antallet vokser jevnt og trutt. Hvordan påvirker fritidsboliger regional utvikling og lokalsamfunnet? Og hva betydde hytteforbudet egentlig i kroner og ører for kommuner med mange fritidsboliger?
-For å ta det siste spørsmålet først: Det er ikke mulig å generalisere og det finnes derfor ikke et svar med to streker under, varsler stipendiat ved Høgskolen i Innlandet og forsker ved Østlandsforskning Merethe Lerfald. I sitt doktorgradsarbeid ser hun på regionale effekter av fritidsboliger. -Hyttebygging blir ofte sett på som en slags ‘redning’ i enkelte distriktskommuner, og et tiltak for å flytte kapital fra by til land, men hva betyr det égentlig? Lerfald har sammen med kolleger i en årrekke studert fritidsboligutviklingen i fjellområdene.
Last ned temaheftet Kunnskapsstatus fritidsboliger i Innlandet her
Da det i pandemiens startfase ble innført forbud mot å overnatte på fritidseiendom utenfor egen bostedskommune, så forskerne en gylden mulighet til å sette tall på den økonomiske betydningen av fritidsboliger. For ingen folk på hytta betyr vel mindre penger i kassen til sportsbutikken, lokalmatbutikken og guidetjenestene? -Tanken var at vi med hytteforbudet kunne innhente data som forteller hva hyttefolk betyr for det lokale næringslivet, forteller Lerfald. Med støtte fra Innlandet Fylkeskommune kunne Østlandsforskning gjennomføre en bortfallsanalyse, altså se på bortfall av omsetning i hyttekommuner i Innlandet.
De sendte blant annet en spørreundersøkelse om tap av omsetning sendt til bedrifter i Nord-Gudbrandsdal, Valdres og Trysil. Deretter hentet de omsetningsdata og data for bortfall for kommunene i Innlandet fra kompensasjonsordning.no.
Hyttefolk er «usynlige»
I arbeidet støtte forskerne på flere utfordringer. Lerfald: -Fritidsboligbefolkningen er usynlige. Ikke i direkte forstand, sier Lerfald. -Det finnes data over antall fritidsboliger, byggeår, beliggenhet og hvem som er eier av fritidsboligen. Men hvor mange har tilgang til den og hvor mye brukes hver enkelt fritidsbolig? Noe kunnskap har vi som følge av tidligere gjennomførte hyttebruksundersøkelser s, men hvor mange som oppholder seg i kommunen til enhver tid, det finnes det ingen oversikt over. Det gjelder for så vidt også bosatte, men i kommuner med mange fritidsboliger er variasjonen i antall gjennom året betydelig, forklarer hun.
Den neste utfordringen hun nevner, er at hytteforbudet kom som følge av en ekstraordinær situasjon. Verden stengte ned, det var lite kunnskap om pandemien og stor usikkerhet. Mange ble henvist til hjemmekontor, skoler stengte og vi ble oppfordret til å holde oss hjemme. Butikkene langs landegrensen opplevde omsetningsøkning som følge av stengte grenser. Mange fikk endret livssituasjon, og med det endret også forbruket seg. Lerfald: -I analysene ble dette synlig gjennom et betydelig bortfall i omsetning i alle næringer og i alle typer kommuner i Innlandet. Bortfallet som oppsto i mars og april 2020 i fritidsboligkommunene er dermed også sammensatt og kan ikke tilskrives hytteforbudet alene.
For kort for godt datagrunnlag
Et godt datagrunnlag er viktig inn i analysene, og varigheten på hytteforbudet ble en utfordring, ifølge Lerfald. -En kort periode med hytteforbud gir et mindre datagrunnlag.
Men noe kan vel sies: Det ble tydelig at utvikling av fritidsboligområder i seg selv gir begrensede effekter med mindre disse områdene er koblet til en mer helhetlig reiselivsdestinasjon. Dette betyr et godt utviklet vare-, tjeneste- og servicetilbud og reiselivsrelatert infrastruktur, som kommersiell overnatting, attraksjoner og opplevelser. Hafjell, Trysil, Beitostølen og Kvitfjell er eksempler på destinasjoner som har en slik kobling. I disse kommunene har fritidsboligområdene blant annet tilknytning til alpinanlegg og bidrar til å komplettere destinasjonen.
Lokal kontekst
-Konklusjonen er vel at den lokale konteksten er avgjørende om hyttefolk gjør en forskjell eller ikke, sier Lerfald, og tilfører: -Det visste vi for så vidt fra før. Skal det bli positive økonomiske effekter må det være et lokalt tilbud av varer, tjenester og servicetilbud. Men når det er sagt, må det også understrekes at stor lokal omsetning ikke nødvendigvis betyr stor lokal verdiskaping.
Hun tror at det blir størst effekt om det lokale næringslivet i tillegg til å møte etterspørselen fra fritidsboligutviklere og hyttefolk også kan møte etterspørselen fra lokalbefolkningen og andre tilreisende/turister. -Klarer de dette vil de ulike segmentene bidra til å bygge opp under hverandre.
Les hele rapporten Hytteforbudets betydning – en bortfallsanalyse her (last ned som PDF)
Lerfald har så vidt begynt med doktorgraden sin. Om noen år kommer det da kanskje svar på om hyttefolkets humane kapital også tilfører hytteområdene økonomisk kapital.