Kunnskapsverket, Fabrikken Kulturnæringssenter og Østlandsforskning er i gang med en kartlegging av kulturrelaterte samlokaliseringen, som for eksempel Sentralen og Gründerens hus i Oslo, Work-Work i Trondheim og Hermetikken i Vadsø. Prosjektet ‘Bedre sammen?’ og noen foreløpige resultater ble presentert på Fabrikken-seminaret forrige uke.
-I første fasen av prosjektet ser vi på omfanget av samlokaliseringsmiljø, sier forsker og Fabrikksjef Torhild Andersen, og oppsummerer: -Hvor mange finnes, hvor er de, hvor mange bedrifter er innvolvert, hvilke bransjer handler det om, hvem er eierne og hvordan er de organisert?
Så langt er det intervjuet 26 samlokaliseringsmiljø. I tillegg har Andersen og Espen Hoff fra Kunnskapsverket rundt 20 til på lista som skal følges opp. Andersen: -Og så er det sikkert enda flere, som foreløpig er under radaren. Så vi fortsetter letejobben og tar gjerne i mot tips!
-Så langt har vi telt opp i overkant av 764 foretak som er samlokalisert. Tar vi med de som står på oppfølgingslista vår, har vi grunn til å tro at tallet egentlig er dobbelt.
Næringshager eller kulturkollektiv
Det store spørsmålet er hele tiden hvilke virksomheter og institusjoner man regner inn. Kulturelle samlokaliseringer skiller seg fra næringshager, kunstnerkollektiv og andre systemer som har andre finansieringer, målsetninger og målgrupper. En annen utfordring er den uklare overgangen mellom kunstnerisk virke og næringsvirksomhet. -Hvor grensen i praksis går mellom et kunstnerkollektiv og en næringsrettet samarbeid, er ikke uten videre enkel å sette, å lese eller å praktisere, understreker Andersen.
De fleste samlokaliseringene som er kartlagt, omfatter en del andre bransjer enn de som faller inn under næringskodene som hører til «kulturnæringene». Noen steder handler det om at arktitekter og designere finner sammen med byggingeniører og planleggere. Andre steder har man et innslag av bedriftsrådgivere, coacher, regnskapsførere, prosjektledere og konsulenter av andre slag som kan være relevante samarbeidspartnere for kulturnæringsbedriftene. Noen sammenslutninger er også så heldige å ha en matpartner, kafedriver og pubdriver.
Andersen og Hoff kan allerede slå fast at samlokaliseringene også er en broket samling med ulikt eide AS-er, Samvirker, stiftelser og enkeltpersonforetak. Over halvparten er rent privat, eiet av bedrifter og/eller privatpersoner. I den andre enden av skalaen finnes det helt kommunale eide samlokaliseringer.
Hva alt dette betyr for samarbeidet og hva er effekten for bedrifter, næringsgrupper og regional næringsutvikling blir, står sentralt i fase 2 av prosjektet, som er planlagt for våren 2017.
Kulturbaserte samlokaliseringer kan være så mangt.