Mer enn hver fjerde kommune i Norge sliter med stagnasjon og nedgang i befolkning og arbeidsplasser. Særlig nedslående er utviklingen i nordre delen av Innlandet, men det finnes kanskje tiltak som kan snu trenden.
En kronikk av forsker Hans Olav Bråtå, også publisert i avisa GD
På oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Østlandsforskning kartlagt hvordan kommuner håndterer stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting. Kartene viser utviklingen i to perioder på 2000-tallet og er basert på statistiske analyser. I perioden 2009-2015 trer det fram et belte av såkalte uttynningskommuner fra Nordmøre over nordre del av innlandet til svenskegrensa. Utviklingen i dette området er den mest slående i landet.
Vi har ikke analysert kommunene i Nord-dalen spesielt, men det er grunn til å anta at de preges av det samme som andre uttynningskommuner. Det er også viktig å fremheve at en del bedrifter går bra og at det er positive trekk, men trenden over flere år har vært nedadgående.
Vekstregioner
Ett typisk trekk er at uttynningskommunene ligger for langt fra vekstregioner til at de kan dra nytte av utviklingen der. I Sørøst-Norge finner en disse særlig i Stor-Oslo og Mjøsregionen. Videre har uttynningskommuner en stor andel av sysselsettingen i sektorer med en nedgående trend. Det gjelder særlig landbruk og deler av tradisjonell industri. De klarer heller ikke å ta stor nok del i de næringene som vokser, blant annet reiselivet. Selv om 2016 var et godt år for reiselivet, viser statistikken over tid at uttynningskommuner ikke klarer å ta del i denne utviklingen.
Disse kommunene har en større andel eldre enn resten av landet, hvilket gir større utgifter til eldreomsorg og den må deles på færre sysselsatte. De har en nedadgående utvikling i antall barn, hvilket fører til redusert tilskudd, nedleggelse av skoler, færre lærere osv. Altså en nedadgående spiral.
Vi ser også at selv om uttynningskommuner har gode planprosesser og planer, klarer en del av dem ikke å følge opp dette. Det kan skyldes at de er så presset på ressurser at hovedfokuset blir de lovpålagte tjenestene. Kommunene får ikke kapasitet til å være offensive, initiere og støtte utvikling. Det er altså en del endringer i samfunnet som den enkelte kommune i liten grad kan gjøre noe med for å snu utviklingen. I beste fall klarer de å bremse den litt.
Nedgående spiral
Poeten Jan Erik Vold sa en gang: «Det er håpløst og vi gir oss ikke!» Kan en likevel komme ut av den nedadgående spiralen? Det finnes lyspunkter: Mange som bor i disse kommunene synes at de har gode levekår, og det finnes strategier for å snu utviklingen. En strategi er å bli bedre koblet til vekstregioner, særlig Mjøsområdet, Derfor e
r det også viktig at nordre del av Mjøsområdet,forblir et vekstområde. For å få til en slik kobling blir gode kommunikasjoner viktig. Dette gir økt mulighet til pendling, og bedre mulighet til å frakte varer ut og få kunder inn. Ny E6 er en god start, men den må fullføres til Otta. Gode kommunikasjoner innad
i regionen er viktig.
Den andre hovedstrategien er å utvikle egne ressurser samtidig med at en ivaretar miljøet. I våre casestudier har vi sett at langsiktig satsing på næringer som vokser, som reiseliv er viktig. Næringer i nedgang, som landbruk, bør kobles til reiseliv. Det er viktig å ha en strategi og holde fokus på denne slik at planer og prosjekter blir virkemidler for å realisere de langsiktige målene.
Arbeidsinnvandrere har en relativt stor betydning for befolkningsutviklingen i uttynningskommuner. Likevel er dette knapt fokusert i mange kommuner. Skal en få folk til å bli boende må det også skapes helårsarbeidsplasser, både for arbeidsinnvandrere og andre.
Mange muligheter
Uttynningskommuner mangler ofte enkelte typer boliger, særlig mindre leiligheter. Det bør også utvikles tilbud om både eie og leie. Tilgangen på lokal kapital er viktig og lokale sparebanker er sentrale. De er avhengige av at det går bra med næringslivet, og kan tilføre lokalsamfunnet kompetanse og risikokapital. Kommunene bør også være særlig aktive fordi det ofte er få andre aktører med stor kompetanse, kapital og gjennomføringsevne.
Utvikling av samarbeid mellom blant annet kommune, bank, lokalt næringsliv og foreninger og FoU og andre kompetansemiljøer er viktig fordi det øker utviklingskapasiteten i kommunen.
Det burde altså være muligheter. Det gjenstår å gripe dem, få dem konkretisert og å holde fast på det som vokser over tid.
Om prosjektet
Prosjektet var på 418 000, eks.mva.
Data er samlet via en analyse av offentlig statistikk for alle landets kommuner og casestudier av planlegging i kommunene Aurland, Rindal, Hattfjelldal og Måsøy.
I tillegg er det studier av litteratur om temaet og denne typen kommuner.