Denne siden handler om antall fritidsbygg, også i de sammenhenger hvor et fritidsbygg kan romme flere fritidsboliger. Eksempelvis kan dette være bygg med flere boenheter, som i et leilighetsbygg.

Per 1.1.2021 var det 440.443 fritidsbygg i Norge. Om vi sammenligner antall fritidsbygg i de ulike fylkene, hadde Innlandet, tett etterfulgt av Viken, flest fritidsbygg.  Av disse har Innlandet 86.284 fritidsbygg (bygg med flere boenheter regnes som en bygning) på dette tidspunktet. Det tilsvarer om lag 20 prosent av bygningsmassen registrert til fritidsformål. 

Det er flest fritidsbygg i Ringsaker (7271) og Trysil (6853), både i Innlandet og på landsbasis. Nord-Aurdal, Ringebu, Øystre Slidre, Sør-Aurdal, Øyer, Gausdal, Vestre Slidre, Nordre Land, Etnedal, Nord-Fron og Rendalen har per 1.1.2021 alle over 2000 fritidsbygg. I snitt har Innlandets kommuner 1876 fritidsboliger hver, mens snittet for landet er 1237.  

Visualisert på kart

Nedenfor vises fire kart. Det første kartet viser hvordan kommunene fordeler seg etter antall fritidsboliger. Dette kartet viser også hvor de tettbebygde fritidsbyggfeltene befinner seg (kan ses som mørke flekker). De tre påfølgende kartene viser hvordan kommunenes grunnflate endrer seg når vi manipulerer arealet etter antall fritidsbygg, antall fritidsbygg per kvadratkilometer og antall fritidsbygg per boligbygg.

Manipulerer vi kommunestørrelsen etter antall fritidsbygg (figur 2) kommer det tydelig til syne hvilke kommuner som har flest fritidsbygg. Kommunene med mange fritidsbygg, som Ringsaker og Trysil, blåses kraftig opp. Også Ringebu og Øyer samt flere av kommunene i Valdres vokser i størrelse. Kommunene lengst nord og sør i fylket krymper i dette kartet, ettersom de har relativt få fritidsbygg.

Kommunenes utstrekning i areal varierer. Hvordan ser kartet ut når manipulerer utstrekningen etter antall fritidsbygg per kvadratkilometer? Kommunene markert i lilla har flest fritidsbygg per kvadratkilometer. Fortsatt ligger Ringsaker på topp, som etterfølges tett av Vestre Slidre. De fleste av Valdres-kommunene samt kommunene Lillehammer, Øyer og Ringebu og Løten har alle tre fritidsbygg per kvadratkilometer eller mer. I forrige kart pekte ikke Løten og Lillehammer seg ut med mange fritidsbygg sammenlignet med de andre kommunene, men i dette kartet (som tar høyde for kommunens areal) er de mer fremtredende.

Hvordan endrer kartet seg når om vi ser på antall fritidsbygg per boligbygg (som omfatter både bebodde og ubebodde eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, kjedehus og andre småhus, boligblokker og bygninger for bofellesskap)? Særlig i Valdres-kommunene kommer det fram en overvekt av fritidsbygninger over boligbygg. Kommunene markert oransje og lilla har flere fritidsbygg enn boligbygg.

Nord i Innlandet utgjør boligbygg hovedtyngden, sett bort fra Lesja (med flest fritidsbygg) samt Tolga og Os med en jevn fordeling mellom boligbygg og fritidsbygg. Også det sørlige delen av fylket har flere boligbygg enn fritidsbygg. Fra Valdres i vest til Engerdal og Trysil i øst opptrer det nesten et belte der fritidsbyggene er i overtall. I Innlandet har 14 kommuner flere fritidsbygg (min. 1,25) enn ordinære boligbygg.

Tallene bak kartene kan du se her: Tabell antall fritidsbygg, per km og per boligbygg etter kommune per 1..1.2020 (PDF)

Utviklingen

De siste ti årene (per 1.1.2011-1.1.2021) har antall fritidsbygg i Innlandet fylke økt med om lag ti prosent (elleve prosent om Lunner og Jevnaker som nå er del av Viken utelates). For landet er gjennomsnittet på nær ni prosent.

Statistikken viser stor variasjon i utviklingen innen fylket. Mens pilen peker oppover i hovedtyngden av kommunene, viser statistikken også en reduksjon i fritidsboliger i enkelte kommuner. Kommunene som har fått flere fritidsbygg i denne perioden har til sammen økt med 9356 fritidsbygg, mens kommunene med nedgang i sum utgjør en reduksjon på 507 fritidsbygg.

Størst prosentvis vekst viser kommunene Øyer (54 %), Hamar (41 %), Åmot (31 %), Gausdal (25 %) og Lillehammer (24 %). Totalt 19 kommuner har hatt en vekst på ti prosent eller mer. Det er ulikt hvor mange fritidsbygg dette utgjør, mens Øyers vekst er på 1191 fritidsbygg, er Hamars 241 bygg. Endringen i antall fritidsbygg i perioden er størst i Øyer (1191 fritidsbygg), Ringsaker (966 fritidsbygg), Trysil (889 fritidsbygg), Ringebu (606 fritidsbygg) og Gausdal (590 fritidsbygg). Disse fem kommunene står samlet for 45 prosent av økningen i antall fritidsbygg.

De siste ti årene har ti kommuner i Innlandet hatt nedgang i antall fritidsbygg. Prosentvis er nedgangen størst i Åsnes (-13) og Rendalen (-10), mens antallet fritidsbygg er redusert mest i Rendalen (-254), Åsnes (-112), Dovre (-48) og Alvdal (-35). Kommunene Elverum, Våler, Folldal, Sør-Odal, Vestre Toten og Kongsvinger har også reduksjon i antall fritidsbygg de siste ti årene (mellom -5 til -14).

Tallene rundt endring i antall fritidsbygg per kommune i Innlandet kan du her se i en tabell (PDF)