Den nasjonale frekvensrapporten om bruksmønster fastslår at 25 prosent av norske husstander eier fritidsbolig og ca. 50 prosent kan karakteriseres som fritidsboligbrukere. Det er også husholdninger som eier mer enn én fritidsbolig, men omfanget av dette finnes det lite systematisert kunnskap om. I enkelte kommuner er det imidlertid avdekket at mellom 10 og 20 prosent av fritidsboligeierne eier ytterligere én fritidsbolig i en annen kommune (Ericsson m.fl.2012).
For en husholdning som eier én eller flere helårs- eller fritidsboliger representerer alle boliger samlet sett et hjem –flerhushjemmet – som konstitueres gjennom mobilitet, husholdningens inntekt, god infrastruktur og disponering av tid. Et hus er et materielt objekt, mens hjem er en institusjon med ulike funksjoner. Husholdningens medlemmer er hjemme også i fritidsboligen. De langt fleste fritidsboligene – hele 92 prosent – eies av én husstand alene. Sameie er i stor grad relatert til arv. Nasjonalt er ca. halvparten av fritidsboligeierne over 60 år og representerer hele spekteret av befolkningen når det gjelder utdanning og yrkesbakgrunn. Veldig få utlendinger eier fritidsbolig i fjellområder I Norge.
I Innlandet fylke kommer de fleste hytteeiere fra det sentrale Østlandsområdet med unntak av Bjorli som tiltrekker seg folk fra Møre og Romsdal og den nordlige delen av Hedmark. Avstand er en viktig forutsetning med 3-4 timers reiseavstand som terskel. Omlag. 20 prosent av fritidsboligene i fylket eies av personer bosatt i fylket.
Motiver
Høy teknisk standard og utstrakt bruk av fritidsboligen samsvarer, men det vil jo naturligvis være slik at investeringer i høy standard helst gjøres i områder som oppfattes som attraktive av eierne. Det er naturligvis også slik, at hva som er attraktive områder vurderes ulikt av forskjellige gjeste- og brukersegmenter. Faktoranalyser av fritidsboligeieres motiver for eie og bruk av fritidsboligen viser at friluftsliv og naturbaserte aktiviteter er viktige dimensjoner for bruk og eie av fritidsboligen for svært mange. Viktige motiver er også sosiale forhold og tilknytning til stedet. Familieliv under opphold i fritidsboligen er et naturlig utgangspunkt for mange og søken etter det ‘andre’ fra bylivet, ro og ‘kos’. Det viser seg imidlertid at det også er ulike aspekter ved friluftslivet man legger vekt på, og at man velger lokalisering ut fra sine egne attraksjonskriterier. Ericsson (2006) identifiserte tre hoveddimensjoner av hytteeieres friluftslivspreferanser, der eierne har friluftslivet som fellesnevner men likevel legger vekt på sider ulike ved det. Hoveddimensjonene er knyttet til:
- de som legger vekt på moderne rekreasjon, mye basert på særskilte anlegg og tilrettelagte aktiviteter, tett utbyggingsmønster og intensiv arealbruk;
- de som ønsker å utøve tradisjonelt friluftsliv, ikke helt uten tilrettelegging men av det tradisjonelle og enklere slaget, romsligere tomter og mer ekstensiv arealutnyttelse; og en gruppe som
- legger vekt på å høste av naturens ressurser som jakt, fiske og bærplukking, og forutsetter verken teknikste fasiliteter eller krav til tilgjengelighet.
Friluftsliv og familieliv er de sterkest motiverende faktor samtidig som fritidsbolig er et kulturfenomen i Norge og andre steder, f.eks. Finland. Tradisjoner rundt eierskap og bruk av fritidsboliger står sentralt i den norske samfunnskulturen. Hele 83 prosent oppgir sosialt samvær med andre familiemedlemmer som et viktig motiv for hyttelivet. Eksempler på andre vanlige aktiviteter er turgåing, skigåing og bærplukking (65 prosent), sosialt samvær med venner (52 prosent), å slappe av alene (40 prosent), jakt/fiske (36 prosent) og båtliv (30 prosent). Familieliv på fritidsboligen er et naturlig utgangspunkt for mange og søken etter det ‘gode livet’. Aune og Støa (2016) omtaler dette som ‘domestifisering’ (husliggjøring) og fritidsboligen blir derfor en viktig sosialiseringsarena for barn.
Flytting til hyttekommunen
Siden 1991 har pensjonister i Danmark hatt rett til å konvertere fritidsboligen til hovedbolig. Nordmenn kan søke kommunen om dispensasjon eller bruksendring fra vedtatte reguleringsplan, men få velger å gjøre dette i dag. I en undersøkelse fra 2015 svarte likevel 41 prosent av de spurte at de var positive til å slå seg ned i sin hyttekommune, men kun for deler av året. Hvor representativt undersøkelsen er vet vi ikke. Det må dog merkes at undersøkelser fra Sverige viser at det er en betydelig lavere andel enn de som oppgir preferanse for å flytte til hyttekommunen faktisk ender opp med å gjøre det. Grunnen til at ikke flere velger å gjøre dette er ikke kjent. I tillegg er det lite nyere kunnskap om utleie av hytter (varme senger), noe som er ønsket av mange kommuner og som kan være et ledd i redusert arealbruk og flere brukere av andre attraksjoner og aktiviteter i området. .
Referanser brukt på denne siden finner du her
Basert på et vell av brukerundersøkelser av nyere og eldre dato, har vi etter hvert en god forståelse av hva de kan bety i sin lokale kontekst. Se en oppsummering av brukerundersøkelser og noen eksempler her.
SIST OPPDATERT 01.06.21