Forholdet mellom folkeregistrerte innbyggere og fritidsboligfolk er et aspekt som gjerne kommer opp i debatten rundt fritidsboliger. I de fleste lokalsamfunn er fastboende jevnt over positivt innstilt til at det bygges fritidsboliger og at det dermed følger fritidsbeboere med. Enkelte steder, særlig der utviklingen går fort og fritidsbebyggelsen får et stort omfang, oppstår imidlertid konflikter.
En doktorgradsavhandling fra NTNU i 2015 viser at bygdefolket i distriktskommuner med mange hytter jevnt over er positive til hyttefenomenet i bostedskommunen. Særlig gjelder dette lokale aktører som har en direkte økonomisk gevinst av hytteutbyggingen, så som grunneiere og selvstendig næringsdrivende med hyttefolket som kunder. Samtidig er det også en betydelig gruppe som mener at gevinstene av hyttebyggingen er begrenset, og derfor er skeptisk til videre hytteutvikling. Undersøkelsen gir altså samtidig en tydelig advarsel til bygdekommuner som planlegger ytterligere utbygging. Det synes viktig å følge med utviklingen lokalt i forhold til holdningsendringer. Det er fortsatt en del spørsmål omkring utviklingen av fritidsboliger relatert til (tap av) attraktivitet. Særlig hytteeiere av tradisjonelle hytter synes å miste noe av stedets attraktiviteten med en økende fritidsbefolkning.
Hyttefolks deltakelse i lokalsamfunn
I flere brukerundersøkelser er det spurt om hytteeiere er villig til å delta i lokalsamfunnet, både i frivillige organisasjoner og næringslivet. En fritidsboligundersøkelse gjort i Sel kommune viser for eksempel til at fritidsboligeiere kan tenke seg en selektiv deltakelse, i form av å delta på dugnader for skiløyper, stier, som frivillig ved arrangementer i regionen, og i lokale lag og foreninger (utover hyttevelforeninger) i kommunen.
Inkludering
Med utvikling av mer dominerende fritidsboligområder framtreder også et behov for mer gjensidig kontakt, da det kan bidra til at konfliktskapende tiltak i større grad kan unngås. Behovet for innflytelse fra fritidsboligbefolkningen øker med innføring av eiendomsskatt der man formelt ikke har innflytelse som utenbygds boende. En mer formalisert ordning for utveksling av informasjon om relevante temaer, framfor alt mellom lokale myndigheter og mer formaliserte sammenslutninger av fritidsboligeiere (velforeninger), kan bidra til et bedre samarbeid. Aktuelle temaer kan for eksempel være planarbeid, der det kan være vanskelig for utenbygds å være informert.
Fritidsboligene er mange steder organisert i velforeninger, og de kan være mange i kommuner med mange fritidsboliger (f.eks. over 50 i Ringebu kommune). Det vil ikke være praktisk for kommunale myndigheter å forholde seg til disse enkeltvis. Det arbeides derfor flere steder for å etablere, eller er etablert, større sammenslutninger av grendebaserte velforeninger nettopp for å få større innflytelse og bedre tilgang til informasjon og samarbeid med kommunen. I Innlandet er det for eksempel gjort i Valdres, Gausdal og Trysil.
Derimot er det lite forskning om organiseringen, innflytelse og selvforståelsen av disse enhetene. Det er også lite forskning om hvordan kommunene kan fasilitere økt deltakelse. Prøveprosjekter på inkludering av fritidsfolk, politisk så vel som næringsmessig og kulturelt, bør være gjenstand for fremtidig forskning.
Sosial bærekraft kan defineres som en prosess for å skape bærekraftige steder som fremmer velvære ved å forstå hva folk trenger. Sosial bærekraft kombinerer utforming fra den fysiske verden med sosial design – infrastruktur som støtter sosialt og kulturelt liv, sosiale fasiliteter og systemer for deltakelse. Rettferdig fordeling av ressurser er et aspekt ved sosial bærekraft.
Referanser brukt på denne siden finner du her
SIST OPPDATERT 01.06.21