Begrepene ‘hytte’, ‘fritidsbolig’ og ‘andrehjem’ brukes ofte synonymt og reflekterer praksis og kulturforståelse i et moderne mobilitetssamfunn. Her skiller vi mellom hytte som en tradisjonell bolig med lav standard og moderne standard fritidsboliger, som har altså høy teknisk standard.
Fra at det tidligere (1960-70-åra) var mest vanlig å bygge hyttene i moderate størrelser rundt 60 m2, har størrelsen i de senere årene blitt stadig større. Men selv mange av de tradisjonelle hyttene har blitt oppgradert til «full teknisk standard», dvs. strøm, vann og avløp tilknyttet offentlige ordninger og helårsveg helt fram. Det må her poengteres at forholdet tradisjonell vs. moderne ikke er gyldig på generell basis men avhengig av kontekst, bl.a. byggeår. I dag foregår det meste av nybygging av gjennomgående moderne fritidsboliger i felt. En mindre andel av bebyggelsen er leiligheter, både i fjellet og ved sjøen.
Mange av de moderne fritidsboligene brukes mer eller mindre hele året, men hovedmønsteret er likevel at variasjoner i bruken framfor alt er knyttet til ferie- og friperioder. For svært mange er for eksempel skoleruta avgjørende for hva som er tilgjengelig tidspotensial. Det er likevel naturlig forskjell mellom sjø og fjell i hva som er hovedsesong, selv om også fjellhytter brukes også mye sommerstid. Den økingen i brukstid som er registrert i senere år er særlig knyttet til at brukstida i vinterhalvåret er økt, da eldre, enkle hytter ikke alltid var så godt egnet til vinterbruk. Når nye fritidsboliger etableres med god teknisk standard og eldre hytter oppgraderes, vil det i seg selv bidra til å øke også gjennomsnittlig brukstid.
Sjusjøen er et fritidsboligområde som har vært studert inngående siden 1992. Her er det ca. 70 prosent er tradisjonelle hytter, mens én tredjedel er karakterisert som moderne/høystandard fritidsboliger. Forskjellen er relatert til standard. De moderne fritidsboligene er også jevnt over større enn de tradisjonelle hyttene. Halvparten av de moderne fritidsboligene er større enn 100 kvadratmeter, mens under 30 prosent av tradisjonelle hytter er like store. Dette speiler trendene som har vært rådende på utbyggingstidspunktene.
Å jobbe fra hytta
Selv om motivasjonen for kjøp av fritidsbolig er relatert til friluftsliv kan den blir brukt til arbeid. Bredbånd fasiliterer arbeid på hytta for enkelte grupper. De siste årene er den tradisjonelle distinksjonen mellom hytteliv og arbeidsliv blitt utfordret, både som sosial praksis og som kulturelt symbol. Viktige utviklingstrekk i det moderne norske samfunnet fører til at flere blant hyttefolket kan ta med seg arbeidet til fritidsboligen i perioder. Fritidsboligene er mer tilgjengelige, både materielt (f.eks. bedre veinett) og virtuelt (f.eks. bredbånd). Samtidig har store deler av den norske arbeidsstokken arbeidsoppgaver som delvis kan utføres andre steder enn på den faste arbeidsplassen, særlig fordi den digitale infrastrukturen reduserer avstandsfriksjonen og åpner for samhandling uten samtidig fysisk tilstedeværelse. Flere empiriske undersøkelser antyder også at flere i befolkningen faktisk utfører deler av sitt arbeid fra hytta, selv om det synes som omfanget fortsatt er relativt begrenset. Resultatet kan være et reforhandlet hytteliv, der det tradisjonelle skillet mellom fritid og arbeid delvis viskes ut. Det kan føre til at forskning på fritidsboliger sees i videre perspektiv og i større grad sammenkoples med både arbeidslivsforskning og boligforskning, enn de enkle kartlegginger som gjennomføres lokalt.
Kunnskapsbehov
Oppsummert viser kildene at nordmenns bruk av fritidsboliger til arbeidsformål har en viss utbredelse, men den norske hytta er fortsatt først og fremst et ferie- og fritidssted. Uansett er det gode grunner til å utforske dette aspektet ved det norske hyttefenomenet videre, spesielt fordi disse undersøkelsene nå er over ti år gamle og det kan være grunn til å tro at det har foregått endringer dette området. Det kan videre være interessant å spørre hva som er de økonomiske, sosiale og kulturelle implikasjonene av at mange nordmenn oppsøker hyttene for arbeidsformål. Hvordan praktiseres lønnsarbeidet på hytta? Hva er det som gjør at hytta brukes som arbeidssted? På hvilke måter påvirker hyttearbeidet folks forhold til hytta, og til familien? Har pandemien endret forholdet arbeid-fritid?
Referanser brukt på denne siden finner du her
SIST OPPDATERT 01.06.21