Systematiske søk i nordiske og internasjonale forskningsdatabaser danner grunnlaget for materialet som er innhentet i forbindelse med utarbeidelsen av temaheftet «Fra hytta til fritidsbolig til det andre hjem». I  forskningslitteraturen brukes en rekke ulike begreper til å beskrive fritidsboligfenomenet og det ble derfor utarbeidet en liste over aktuelle søkeord hentet fra eksisterendelitteratur, inkludert bøker, rapporter, forskningsartikler osv. Søkene ble avgrenset til treff publisert i perioden 2007 til 2020 for å sikre fokus på oppdatert kunnskap,  samt at det i 2007 ble publisert en oversikt over forskning og faglitteratur om fritidsboliger som dette arbeidet kunne bygge videre på (Nilsen, 2007).

Grunnet et stort antall treff i de preliminære søkene (2845 treff) ble søket avgrenset til kun å inkludere litteratur om fritidsboliger i de nordiske landene. Selv om en slik avgrensing medfører noen begrensinger, viser vår analyse av den internasjonale forskningen tilknyttet fritidsboliger at de nordiske publikasjonene står meget sentralt i fritidsboligforskningen. Dette støttes av tidligere litteraturanalyser som har pekt på de nordiske forskningsmiljøene som de hyppigst siterte innen fritidsboligforskning (Hall &Müller, 2018).  

Grå og hvitt litteratur

Det ble gjennomført to separate søk. Ett søk etter akademisk litteratur, som inkluderte fagfellevurderte tidsskrifter, konferansepresentasjoner og fagbøker. Dette søket ble gjennomført i internasjonale forskningsdatabaser (Web of Science, Scopus, Hospitality & Tourism Index) og resulterte i 375 unike treff. Disse ble så screenet for relevans gjennom en gjennomgang av tittel, sammendrag og nøkkelord. Treff som ble ansett til å ikke være relevante til fritidsboliger eller som omhandlet fritidsboliger utenfor de nordiske landene (slik som feriehus i Spania) ble ekskludert i denne fasen. Dette resulterte i at 187 treff ble ekskludert og de resterende 188 treff ble inkludert for videre bearbeidelse.  

Tabell 1- Tematisk inndeling av treff fordelt på akademisk og «grå» litteratur

I det andre søket ble det søkt etter såkalt «grå litteratur», det vil si forskningsrapporter, publiserte undersøkelser, monografier, masteroppgaver og andre forskningsarbeider, som ikke er inkludert i de overnevnte vitenskapelige databasene.  Søket  ble gjennomført i nasjonale skandinaviske databaser, dvs. Oria (NO), Cristin (NO), Forskningsdatabasen.dk (DK), Soeg.kb.dk (DK) og DiVA (SE). For å sikre et bredt tilfang av materiale ble søkeord på engelsk, norsk, dansk og svensk inkludert.

Søkestreng

Dette resulterte i en søkestreng der de viktigste elementene var: 

Fritidsbolig* OR Hytte* OR Feriehus* OR Sommerhus* OR Sekundærbolig* OR Deltidsbolig* OR Cottage* OR «Summer house*» OR «Second home*» OR «Holiday home*» OR «Vacation home*» OR Fritidsbostad OR sommarhus* OR sommarställe OR stug* 

Samtidig som søket ble avgrenset til å kun inkludere treff som samtidig inneholdt minst ett av de følgende ordene: 

Norden OR Nordisk OR Skandinav* OR Svensk* OR Finsk* OR Dansk* OR Danmark* OR Sverige* OR Finland* OR Island* OR Norge* OR norsk* 

For en komplett oversikt over søkestrategien og inkluderte søkeord se Rapportering av søk Fritidsboliger-norske svenske og danske databaser (PDF)

Søket i de nordiske databasene etter «grå» litteratur resulterte i totalt 212 unike treff som deretter ble screenet på samme måte som den akademiske litteraturen, dog med et sterkere fokus på relevans for Innlandet. Denne prosessen resulterte i at 112 treff ble ekskludert og vi satt igjen med 100 treff.

Relevante kilder

Disse treffene ble supplert med ytterligere 137 relevante kilder som ikke hadde blitt fanget opp av det systematiske søket. Omfanget av suppleringssøk og funn har imidlertid variert mellom temakategoriene. Det likevel høye antallet tilleggskilder skyldes at en betydelig andel av rapporter publisert av norske forskningsinstitutt ikke er tilgjengelige via felles søkedatabaser som Oria og Cristin. Ytterligere kilder ble derfor hentet inn fra Østlandsforsknings interne rapportdatabaser, rapportdatabasene til norske forskningsinstitutt (Telemarksforskning, Vestlandsforskning, Ruralis, TØI og Menon) samt fra referanselistene til noen av de mest sentrale publikasjonene innen feltet. Selv med en slik supplering, kan det ikke utelukkes at potensielt relevante treff ikke har blitt fanget opp. En ytterligere begrensning i materialet er at digitale søk kun omfatter rapporter som er åpent tilgjengelige og søkbare online. I mange rapporter og undersøkelser, kanskje særlig de som omhandler reiseliv, der fritidsboliger kan utgjøre en vesentlig del av materialet men ikke er satt opp som eget nøkkelord eller er særskilt nevnt i et sammendrag. Disse forholdene kan ha ført til skjevheter i materialet som det er viktig å være bevisst på i tolkningen av funnene som er representert i dette temaheftet.

Etter screeningen ble treffene fra de to søkene sortert inn i ulike tematiske kategorier. Kategoriene vokste gradvis fram gjennom dette arbeidet og representerer slik sett tematiske hovedstrømninger innen frititidsboligforskningen i Norden. Tabell 1 viser en oversikt over hvordan treffene fra den akademiske og den «grå» litteraturen fordeler seg over de ulike kategoriene. Merk at treff som er relevante for flere temaområder er listet i alle relevante kategorier. Totalsum for antall treff er derfor større enn antallet unike referanser.

Referanser om metoden finner du her