Denne litteraturstudien er i utgangspunktet bred, men har også et fokus på den typen arealer som dominerer i Innlandet, nemlig fjellområdene. Policyen for bruk av fjellområdene er derfor en sentral ramme for denne studien. Her er det røtter tilbake til Sømme (1964) og Fjellplanteamet. Skjeggedal m.fl. (2011) trekker opp noen av de lengre linjene i den sammenheng. Deres arbeid var da i en tidlig fase av et større prosjekt om forvaltning av fjellområdene, herunder i forhold til fritidsboliger. De har i den forbindelse en del refleksjoner om planlegging og forvaltning av fjellområdene.

Ulike spørsmål knyttet til hytter er også en del av problematikken om forenkling av utmarksforvaltningen, hvilket Falleth og Winge (2014) tar opp i rapporten til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Et hovedtrekk er at forvaltningen bør forenkles og at kommunene bør få en mer sentral oppgave, både som samordner av planer og ved at de får overført mer formet ansvar for forvaltningen av utmark. Dette er dels en oppfølging av problematikk som er påpekt tidligere, f.eks. av Skjeggedal (2001) om Regimenes Slagmark.

Regional strategi

Fylkeskommunene er utfra sine oppgaver den mest aktuelle aktøren for å utforme en regional policy for hytter. Forskningen knyttet til fylkeskommunale satsinger og f.eks. regionale planer dreier seg først og fremst om å gi innspill til planene. Likevel er det relativt få slike innspill til denne typen poltikk eller overordna planer, og spesielt i forhold til hytter. Vi kan ikke se at det foreligger evalueringer av politikkområder som er relevante i forhold til denne litteraturgjennomgangen (Bråtå, 2020).

Kobro (2012) er imidlertid et innspill til diskusjon om utviklingen av reiselivet i Buskerud. Det sentrale er fire ulike scenarier, hvor hytter- og hyttebygging spiller en rolle. Vi vet ikke hvordan dette ble brukt og eventuelt utbytte av det.

På et lavere regionalt nivå, som Gudbrandsdalen er det i forbindelse med BYR-programmet, «By og fjell – moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping», gjennomført spørreundersøkelse til alle kommuner i Gudbrandsdalen samt gjennomført tre regionale møter. Dette er oppsummert i Overvåg og Hagen (2017) og spørsmål knyttet til hytter er bredt omtalt. Det er likevel ingen konklusjon eller oppsummering om temaet, hvilket trolig skyldes at det først og fremst skal tjene som innspill til diskusjon.

En annen regional innfallsvinkel i forbindelse med policy spørsmål er å ta utgangspunkt i ressurser eller fjellområder og deres avgrensing. Det finnes en del forsking om dette i forhold til fjellområder og særlig i forhold til de regionale planene for villreinområder og forsking om verneområder. Thomassen (2007) har noe av den samme tilnærmingen i forbindelse et dialogprosjekt om å utvikle en «felles politikk for fjellområdene» som inngår i reinbeitedistriktet lengst sør i Trøndelag mot Sverige og tilgrensende områder i Innlandet. Ifølge forfatterne er hyttebygging og fritidsbruk er i dag den største kilden til konflikt. Det er stort press på å legge ut nye hyttefelter. Reindriftsnæringa frykter at dette vil generere økt ferdsel som kan forstyrre reinen. Utvikling av hyttefelter er et ledd i utvikling av alternativ næring og inntekter i ei tid med store omlegginger i landbruket. Det er dokumentert at hyttebygging har konsekvenser for reinens tilgang på beiteareal. Over tid vil flere mindre inngrep føre til oppstykking og fragmentering av beiteområder, og denne utviklingen har vært tydelig de siste 50 år. Arealplanarbeidet i kommunene er et sentralt verktøy for å styre utviklingen i utmarka. Det er svært ulik virkelighetsoppfatning hos ulike aktører i forhold til medvirkning i arealplanprosessene.

Andre arbeider med et regionalt policy- tilsnitt er Lein (2007). Han drøfter betydningen av infrastruktur for utvalgte næringer, som reiseliv og hytter, og for regional utvikling som helhet. Til sist skisseres prognoser for trafikkutvikling, samt et trendbasert scenario, som beskriver mulige, større investeringer i infrastruktur og konsekvenser av disse. Ydersbond og Amundsen (2020) viser at el-bilene er blitt «hyttebiler», altså at stadig flere bruker elbil når de skal på hytta. Dette viser betydningen av videre utbygging av hurtigladeinfrastruktur i Norge, og at nettselskapene fortsetter å tilrettelegge for elektrifisering av transportsektoren.

Ellingsen, Kvamme og Blumenthal (2020) setter søkelys på hvordan fritidsbeboere kan og bør tas med når man dimensjonerer sykehuset i Lillehammer. Notatet estimerer først antall fritidsbeboere som bør legges til antall innbyggere i Lillehammerområdet. Del to går nærmere inn på blant annet hvilke typer sykdommer som kan forventes å kreve akutt innleggelse i framtida.

Referansene brukt på denne siden finner du her

SIST OPPDATERT 01.06.21