Viktige argumenter for å vurdere/satse på utbygging av fritidsboliger i mange kommuner er nærings- og bygdeutvikling på lengre sikt. Reiseliv/fritidsboligutbygging blir sett på som en av få næringsaktiviteter som kan bidra til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene. Fokus blir ofte satt på destinasjonsutvikling, der ’fjellandsbyer’ lokalt kan framstå som de beste alternativer. Viktige forutsetninger for å få sysselsetting av å utvikle skreddersydde tjenester tilpasset fritidsboligsegmentet. Store og tette konsentrasjoner av fritidsboliger gir et bedre grunnlag for utvikling av spesialtjenester rettet mot dette markedet. Da dette ofte også er enheter med høy standard, som brukes mye, gir det et bedre grunnlag enn andre lokaliseringsmønstre. Trolig finner vi de beste forutsetningene i tilknytning til mer destinasjonspreget utbygging (Ericsson et al 2010).
Det poengteres også at hyttefolk kan være villige til å bruke penger lokalt, dersom det finnes passende og gode tilbud i nærområdet. Tilbud kan enten utvikles ved at konsentrasjonen av fritidsboliger er stor nok lokalt, alternativt lokalisert i tilknytning til annen reiselivsvirksomhet, eller ved at tilgjengeligheten til eksisterende tilbud rettet mot den fastboende delen av befolkningen er god. Det skulle gi et godt grunnlag for i framtida å kunne oppnå lokaløkonomiske effekter uten store konflikter om arealbruk i sårbare høyfjellsområder, da en ’avsides’ lokalisering vil trekke mot lavere standard og dårligere tilgjengelighet, og altså mindre bruk.
«En fortsatt konsentrasjon ved etablering av fritidsboliger i området vil trolig gagne en fortsatt destinasjonsutvikling på Savalen og ha et større markedspotensial. Konsentrasjon vil også bidra til å begrense påvirkningen på natur- og kulturlandskapet rundt Savalen» Ericsson og Hagen (2011: 47).
Etter hvert finnes flere rapporter som omhandler tilbudssiden i fritidshusmarkedet. «Fritidsboliger og bedriftsnettverk på Røros» (Arnesen 2017) kartlegger hvordan bedrifter er knyttet sammen i styre- og ledernettverk for å få et bedre grep på hvordan bedrifter utvikler tilbud i fritidsboligsegmentet. Mange bedrifter har styrerepresentanter i hverandres styre som et strategisk valg med forgreninger utenfor Røros.
Fritidsboliger som vekstimpuls i fjellområdet (Arnesen og Teigen 2019) har som formål å samle og systematisere erfaringer med verdiskaping, lokale leveranser og innovasjon som utnytter fritidsboligmarkedet som vekstimpuls. Med utbygging av fritidsboliger som den største næringen i fjellområder har fokuset vært på modell- og metodeutvikling. Verdiskapingsandelen av primærmarkedet på fritidsboliger er stipulert til 90 milliarder siden år 2000 av totalt 120 milliarder. Denne rapporten er en oppfølging av rapporten «Fritidsboliger og lokal verdiskaping. Tiltak og strategier (Overvåg og Teigen 2017) som er basert på case studier fra Lesja, Ringebu og Øyer kommune. Forfatterne forseslår også tiltak for å øke verdiskaping knyttet til fritidsboliger i Gudbrandsdalen.
Viktig med gode planprosesser
Farstad og Almås (2009) foreslår å sørge for grundige og gode planprosesser i forhold til videre utbygging, at infrastruktur på plass som evner å håndtere det økte presset og å forhindre at fritidsboligutbyggingen ødelegger stedets særpreg. 49 prosent av fastboende i rurale fritidskommuner er svært eller delvis enige i at fritidsboligturismen medfører flere fordeler enn ulemper i bostedskommunen deres. Dette impliserer at nesten halvparten av de rurale fastboende føler at deres bostedskommune er tjent med utviklingen i fritidsboligmarkedet. En vinn/vinn-situasjon kan oppnås i rurale fritidskommuner. Både gjennom direkte økonomiske bidrag til privat og offentlig sektor, og gjennom ringvirkninger, vil mange rurale fritidskommuner trygge sitt økonomiske fundament. Ved å redusere den lokale tapssiden gjennom god kommunal planlegging, moderat utbyggingstakt og fokus på kollektive goder for alle befolkningsgrupper, er det mulig å forhindre at det voksende fritidsboligfenomenet bare skal komme utvalgte grupperinger til del. Dersom det siste skjer, så vil legitimiteten til utbyggingen av fritidsboliger bli redusert.
Det er fortsatt begrenset med forskning omkring tilbudssiden for verdiskaping og det er tydelig at det finnes et forskningsbehov på dette temaet. Når det gjelder ettermarkedet kan det nevnes Trædal (2012) som har undersøkt hvordan snekkerbedrifter i Valdres planlegger å møte et økt ettermarked i hytteområdene i Valdres. Nærings- og bygdeutvikling på litt lengre sikt er i mange tilfeller forhåpningene som mottakerkommunene har til utvikling og utbygging av fritidsboligfelt. Trass i det er det svært lite systematisert kunnskapsoppbygging og forskning som fins på dette feltet. Det gjelder også for de regionale effektene av utviklingen.
Referansene brukt på denne siden finner du her
SIST OPPDATERT 01.01.21