Det er viktig å skille økonomisk verdiskaping fra omsetning. Enkelte aktiviteter kan skape stor omsetning målt i kroner, men likevel gi liten verdiskaping lokalt. Typiske eksempler på aktiviteter som skaper stor omsetning uten nødvendigvis å gi nevneverdig verdiskaping er varehandel og drivstoffsalg. Verdiskaping måles som den delen av omsetningen som blir igjen til å betale arbeid (sysselsetting), kapital (fortjeneste) og avgifter (skatt). Der mye av utsalgsprisen til en vare eller tjeneste består av utlegg til vareinnkjøp, som i detaljhandel, blir verdiskapingen tilsvarende liten.
Det er derfor ikke nok å vite «hvor mange kroner» fritidsbeboerne bruker lokalt, da samme kronebeløp brukt kan resultere i helt ulike effekter lokalt. Enkelt kan det sies at «investering er bedre enn konsum», og «tjenestekjøp er bedre enn varekjøp». Det er forskjell på verdiskaping og omsetning, men siden begrepene i mange tilfeller brukes synonymt og tilslører dette, kan det ofte være bedre å bruke sysselsetting som indikator på verdiskaping. Et kjennetegn ved bruk av sysselsettingsindikator er også at den kan lokaliseres, dvs knyttes til et gitt område, noe verdiskapingen ikke uten videre kan. Et enkelt eksempel kan være, at selv om det brukes mange penger i detaljhandel, blir det meste av den omsetningen brukt til vareinnkjøp fra sentrale lagre og det gir lite verdiskaping (sysselsettingseffekter) lokalt. Avansen i detaljhandelen er dessuten stort sett lav. Når fritidsbeboere derimot kjøper tjenester går en vesentlig del av omsetningen til lønn (sysselsetting), som altså er en viktig del av verdiskapingen. Av størst betydning for størrelsen på lokale effekter er hvor mye av omsetningen som ikke lekker ut av området med en gang.
I motsetning til mye annen besøksnæring, skapes sysselsetting i forbindelse med fritidsboliger også uavhengig av hvor mye de brukes (Overvåg og Ericsson, 2016). Mens besøksavhengig sysselsetting er direkte knyttet til at fritidsbeboerne er fysisk på stedet, kan (store) deler av effektene fra fritidsboliger faktisk være knyttet til sysselsetting som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse, eller til og med betinget av fravær fra stedet.
Besøksavhengig sysselsetting: Personlig service ansikt til ansikt, typisk varehandel, servering, aktivitetstilbud, rengjøring, etter hvert kanskje også helsetjenester.
Besøksuavhengig sysselsetting: Bygg- og anlegg, «hytteservice», vaktmestertjenester og leveranser (brøyting, ved, varer, tilsyn, o.l.), vedlikehold, destinasjonsledelse og markedsføring av destinasjoner osv.
På mange destinasjoner utgjør sesongansatte en stor andel av besøksavhengige sysselsettingen, særlig i aktivitetsanlegg og overnattingsbedrifter. Det kan hevdes at de ikke bidrar til fast bosetting, men på den andre sida er disse arbeidstakerne en viktig forutsetning for å opprettholde også de helårlige arbeidsplassene.
Mer om verdiskaping
I enkelte sammenhenger brukes også verdiskapingsbegrepet om forhold som ikke er av direkte økonomisk karakter, og derfor ikke mulig å tallfeste. Det kan for eksempel være i forbindelse med om det bare er de økonomiske verdiene som skal legges til grunn i for eksempel bestrebelser på å legge til rette for bærekraftig stedsutvikling. Særlig Telemarksforskning har brukt begrepet, og det ble særlig drøftet i i forbindelse med de nasjonale programmene Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet og i Naturarven som verdiskaper.
- Ellingsen og Lund (2019) har drøftet den brede verdiskapingen som følge av fritidsboligutvikling i miljøperspektiv, det vil si gjennom forvaltning av naturressursene i tråd med miljømål. Det dreier seg om vern, pleie og skjøtsel av naturen spesielt i en situasjon hvor naturopplevelser angis å være særs viktig for fritidsboligbefolkningen. Denne type verdiskaping kan i sin tur danne grunnlag for økonomisk verdiskaping.
- Immateriell verdiskaping, som omhandler aktivering av ulike verdier for mennesker; her snakker vi om et verdibegrep som er vanskelig målbart i økonomisk forstand. Det kan for eksempel være en positiv stedsutvikling og levende lokalsamfunn.
Fritidsboligbetinget verdiskaping kan deles etter når og hvor verdiskapingen oppstår:
- et primærmarked som er knyttet til utvikling av selve fritidsboligen,
- et ettermarked som er knyttet til oppgradering / utvidelse / vedlikehold av bygningsmassen på den ene siden, og
- et ettermarked knyttet til bruksbetinget forbruk på den annen side. I tillegg skaper
- re-salg et annenhånds omsetingsmarked (ikke nødvendigvis lokal verdiskaping siden utenbygds eiere selger til andre utenbygds eiere)
Disse fire markedssegmentene er i varierende grad innpasset i den lokale eller regionale økonomien. Deres betydning lokalt og regionalt vil derfor være avhengig av a) volum og b) grad av integrering i økonomien. «Primærmarkedet» vil særlig omfatte bygg- og anleggsbransjen, som i mange tilfeller er «footloose» og i begrenset grad integrert i lokale økonomier. «Ettermarkedet» i form av håndverker- og andre tjenester i større grad kan være lokalt fundert. Segment 3 er primært knyttet til lokalt konsum og aktiviteter, og segment 2 gjerne til lokale mindre bedrifter. I hvilket omfang disse markedene har lokal betydning, er avhengig av i hvilken grad næringslivet lokalt har kompetanse, kapasitet og kvalitet til å levere produkter til en akseptabel pris.
Verdiskaping ved annenhåndsomsetning av fritidsboliger skjer i eiendomsmeglerbransjen, og har liten betydning i de lokale økonomier som de fleste fritidsboligområder er inkludert i.
Referansene til denne siden finner du her
Sist oppdatert 08.11.2021