Et godt kunnskapsgrunnlag er sentralt for utarbeiding av realistiske mål og realisering av planer når det gjelder utvikling av fritidsboliger. Et slikt kunnskapsgrunnlag  må vise til den lokale konteksten og ikke generelle data eller trender. Det betyr at nasjonale eller internasjonale trender sjelden kan overføres til et gitt område. I dette heftet har vi søkt å relatere kunnskapsstatusen til konteksten i Innlandet.   

Kartleggingen til grunn for denne statusen er avgrenset til temaene: 1) romlig struktur og lokalisering (se: hvor mange, hvor og hvordan), 2)  dilemmaer rundt bærekraft, 3) planer og lover, (4) politikk og retningslinjer 5) økonomisk effekter og hva som påvirker disse  (6) bruksbruksmønster og motiver. 

Vårt arbeid viser at det foreligger en god del forskning og  utredninger om fritidsboliger spesielt. I tillegg finnes det rapporter og utredninger hvor fritidsboliger inngår, uten å være hovedtema. Statusen i kunnskapsstatusheftet er framfor alt basert på materialet der fritidsboliger er hovedtema.   

Mange av funnene som er presentert i denne kunnskapsoppsummeringen er basert på casestudier. Disse gir god innføring i den lokale situasjonen for det aktuelle case. Funnene har begrenset overføringsverdi til andre situasjoner og kontekster. Dette er fordi den lokale konteksten har betydning for både hvilke muligheter og hvilke utfordringer utbygging og bruk av fritidsboliger fører med seg. Det er for eksempel lokale forskjeller knyttet til tilgang til nødvendig infrastruktur, aktuelle utviklingsområder og hva de gir av for eksempel aktivitetspotensial, markedsadgang og potensial for lokale ønskede effekter. Resultater og funn fra casestudier må derfor tolkes i lys av den lokale konteksten. En svakhet med den høye andelen casestudier er at disse i stor grad er deskriptive. De fokuserer i liten grad på bakenforliggende faktorer og forhold som kan bidra til å forklare de resultatene og effektene man observerer. Dette er et vesentlig kunnskapshull. De samme svakhetene gjelder studier av fritidsboliger og effekter på dyreliv. Slike studier har i stor grad vurdert effekter for enkeltarter, slik som for eksempel villrein og rype, men har i liten grad sett på effektene fra et mer helhetlig økosystemperspektiv der også andre forhold enn ferdsel og fritidsboligbruk kan være viktige. Dette utgjør ytterligere et kunnskapshull.     

Forskning må være bakoverskuende (basert på eksisterende data). Derfor er konsekvenser av i senere års betydelige vekst i antall fritidsboliger innenfor begrensede områder i liten grad belyst av forskningen. Enkelte forhold, for eksempel infrastrukturelle, forhold, er imidlertid beregnet på å betjene en viss kalkulert kapasitet. Når slike terskelverdier ligger an til å overskrides skulle dette være kjent på forhånd. Utfordringer knyttet til for eksempel vanntilgang er aktualisert både på Sjusjøen og på Skei. Dette har utløst debatt i lokal presse det siste året. Et annet tema er forholdet mellom antall fritidsboliger og lokalbefolkning. Hvordan påvirker dette forholdet stedets attraktivitet som bosted og som fritidsboligsted? Det er et paradoks at «den uberørte naturen man lokker nye hytteeiere med, er det samme godet man bygger ned». Et annet eksempel fra Lillehammer/Øyer/Ringsaker er innspill fra enkelte grupperinger om at videre utvikling i disse kommunene må ses i sammenheng.  

Endimensjonale studier

Et hovedfunn i gjennomgangen er at mange studier er det vi kan kalle endimensjonale. Med det mener vi at fritidsboligutvikling kun vurderes ut fra ett tema eller én problemstilling. Eksempler på dette er hyttebruksundersøkelser og studier av hvordan ferdsel påvirker villrein. Et helhetlig syn på utfordringer knyttet til planlegging og samfunnsutvikling kan overføres fra diskusjoner om bærekraft. Vi har funnet mange studier knyttet til henholdsvis økonomiske dimensjoner og miljømessige forhold, men i det store og hele mangler det mye kunnskap om fritidsboligenes samlede innvirkning på mer overordnede samfunnsmessige forhold og utvikling. Manglende kunnskap er derfor ikke nødvendigvis knyttet til enkelttemaer, men framfor alt hvordan de henger sammen, og til sammen gir samfunnsmessige effekter – ønskede effekter så vel som bi-effekter.  

Effektene må nødvendigvis vurderes i sin egen kontekst, men utfordringen er at faktorer og mekanismer som påvirker utviklingen, er ulikt til stede i forskjellige områder. I lokale casebeskrivelser vurderes den samlede effekten, men det mangler kunnskap om hva som er effekten av den enkelte faktor eller mekanisme. Bedre innsikt i hvordan faktorene virker enkeltvis, vil bidra til å gi bedre vurderinger av forventede virkninger uavhengig av konkret område. Da kan effekter og virkninger vurderes ut fra «sin egen» lokale kontekst, fordi man har kjennskap til hvordan den lokale sammensetningen av disse faktorene og mekanismene faktisk er. Slike analyser omtales gjerne som metaanalyser. Dette er ofte kvantitative analyser som sammenligner resultater fra flere tidligere empiriske undersøkelser, for å gi bedre innsikt i det som studeres og dets effekter. Det foreligger per nå ikke et tilstrekkelig datagrunnlag for å gjennomføre en slik analyse for fritidsboliger. Dette representerer derfor et kunnskapshull. Her vil  ny kunnskap kunne brukes i flere områder, og redusere behovet for nye store skreddersydde undersøkelser hver gang. Der det likevel ikke gjøres, kan beslutningsgrunnlaget være dårligere fundert enn nødvendig. 

Kunnskap til planlegging og utvikling

Et mål med kunnskapsstatusen er å gi et grunnlag for regionale og lokale myndigheter til å vurdere behov for ny supplerende kunnskap når det gjelder planlegging, utbygging og utvikling av fritidsboligområder. Basert på foreliggende status og vår vurdering kan kunnskapshullene på et overordnet plan oppsummeres slik:  

  • Studier som favner bredere en enkeltcasestudier og som går mer i dybden for å se på bakenforliggende faktorer og underliggende mekanismer som kan forklare noen av funnene fra enkeltcasestudiene. For eksempel gjennom metastudier.  
  • Påvirkningen av fritidsboligutbygging fra et økosystemperspektiv, altså forbi fokuset på enkeltarter (slik som for eksempel villrein). Identifisere tålegrenser og effekten den betydelige veksten av fritidsboliger har hatt på lokalsamfunn og økosystemer. 

Dybdestudier på enkeltområder som også bør suppleres med ny kunnskap: 

  • Omfang og innretning på fritidsboligeiernes deltagelse i lokalsamfunnet. 
  • Hvorvidt og i tilfelle hvordan, man kan tilrettelegge for at fritidsboligbefolkningen kan være en ressurs for lokalsamfunnet.
  • Konflikter i forbindelse med utbygging og fortetting av fritidsboligfelt. 
  • Fritidsboligutviklingen fører til en ny bruk av områdene rundt fritidsboligfeltene, økt ferdsel og utvikling av infrastruktur, noe som kan føre til konflikt med tidligere bruk og forvaltning av området.  
  • Fellesgodefinansiering er et omstridt og uløst tema, og kan ses i sammenheng med besøksforvaltning der det er aktuelt.
  • Hvordan fritidsboligmarkedet kan komme til å endre seg som følge av klimaendringene og de politiske og samfunnsmessige endringene som vil følge av disse. 
  • Mer kunnskap om kommunaløkonomi og bygdeutvikling.
  • Mer kunnskap om om tilbudssiden i markedet og næringssamarbeid
  • Langsiktige endringer i fritidsboligbruken som følge av Covid-19-pandemien. 

Flere av Innlandets kommuner har svak befolkningsutvikling og tynne næringsstrukturer. Utvikling av fritidsboliger sees derfor ofte som et virkemiddel for å bøte på det som oppfattes som problematisk. For eksempel i nordre del av fylket (beltet fra Valdres til Østerdalen) bygges det vesentlig flere fritidsboliger enn boliger. Spørsmålet er hvilke(t) mål skal slik utvikling bidra til å realisere? «Hvis hytter er svaret, hva var spørsmålet?».

Samfunnsutviklerrollen som både kommuner og fylkeskommuner skal ivareta er sentral, og planlegging i form av både regionale og kommunale planer er sentrale virkemidler for å nå ønskede mål. Et mest mulig etterrettelig kunnskapsgrunnlag vil gi bedre forutsetninger for å lykkes i å nå ønskede mål. Selv om vi har en god del kunnskap, er mye fragmentert og endimensjonalt. En kan derfor hevde at det mangler samordning mellom fag- og kunnskapsområdene.  

SIST OPPDATERT 02.06.21