Regjeringens handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen har spilt en viktig rolle i videreføringen av arbeidet med å satse på entreprenørskapsopplæring. Det viser sluttrapporten fra det femårige følgeforskningsprosjektet om entreprenørskap i utdanningen. Rapporten er utarbeidet av Olav R. Spilling (NIFU), Vegard Johansen (Østlandsforskning) og Liv Anne Støren (NIFU).
Regjeringen har en ambisjon om at Norge skal være internasjonalt ledende innen entreprenørskapsopplæring. Det sentrale målet for handlingsplanen for 2009-2014 var å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring på alle nivåer og fagområder i utdanningssystemet.
Forskningsprosjektet om entreprenørskap i utdanningen har pågått i perioden 2010-2014 og sluttrapporten oppsummerer hovedfunn. En hovedkonklusjon er at de fleste av tiltakene har vært relevante og er blitt fulgt opp på en god måte. Handlingsplanen har bidratt til økt fokus på innovasjon og entreprenørskap i de ulike deler av høyere utdanning, og har bidratt til videreutvikling og spredning av tilbud.
Forskerne anbefaler at arbeidet med å videreutvikle entreprenørskapstilbudene både i grunnopplæringen og i høyere utdanning fortsetter. Entreprenørskap er en viktig faktor for endring og utvikling av samfunnet. Kompetanse i entreprenørskap er av EU definert som en av åtte nøkkelkompetanser som bør stimuleres på alle nivåer i utdanningssystemet. Samtidig er situasjonen nokså forskjellig i grunnopplæringen og høyere utdanning, og det synes derfor naturlig at man følger opp de to sektorene med ulike strategier, selv om satsingene må ses i sammenheng.
Sluttrapporten er den ellevte og siste rapporten i følgeforskningen til NIFU og ØF. I tillegg utga forskerne høsten 2014 en antologi,Entreprenørskapsutdanning i Norge. Dette er den første boken som diskuterer både tilnærminger, utbredelse og effekter av entreprenørskapsutdanning i Norge. Følgeforskningsprosjektet var finansiert av Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet.