Litteraturdager, bokfestivaler, forfattertimer: Norge teller cirka 60 litteraturfestivaler, ti litteraturhus og 500 folkebiblioteker. Nettverket for norske litteraturfestivaler teller 63 medlemmer, og 38 av dem har svart på en undersøkelse om omfanget av sin aktivitet. Disse hadde til sammen 1700 aktiviteter innenfor litteraturformidling i løpet av 2014. Totalt ble de besøkt av ca 230 000 personer.
På oppdrag av Nettverket for norske litteraturfestivaler har Østlandsforskning kartlagt omfanget, innretningen og publikumsoppslutningen omkring denne typen litteraturformidling. Prosjektleder Birgitta Ericsson presenterer i dag resultatene under den årlige Litteraturfestivalen på Lillehammer.
Tallene gir en interessant innblikk i litteraturarrangementenes verden. Årlig engasjeres 2000 forfattere. 21 heltidsansatte og 36 deltidsansatte med til sammen 34 årsverk jobber med formidling av litteratur i ulike sjangre.
I tillegg er de frivillige av stor betydning for å kunne ha alle disse litteraturarrangementene: det legges ned 13.000 frivilligtimer årlig og i snitt stiller hver frivillig opp i hele 19 timer.
Arrangementene har en samlet omsetning på 27 millioner kroner, mens billettinntektene utgjør totalt sett kun 12 prosent av alle inntekter. Andre måter av egenfinansiering, som utgjør 40 prosent av inntektene, er for eksempel barteravtaler, salg av effekter/servering og sponsorkontrakter. Hele rapporten ‘Litteraturformidling fra scene- Undersøkelse av litteraturfestivaler’ kan leses her.
Ericssons presentasjon blir fulgt opp av en paneldebatt som diskuterer spørsmål som det er egentlig plass til alle litteraturarrangementer. Eller konkurrerer de for mye om publikum, forfattere og penger? Hva får samfunnet tilbake når offentlige midler bevilges og hvilke kvaliteter representerer de ulike aktører?
I panelet er Aslak Sira Myhre fra Nasjonalbiblioteket, Kårstein Eidem Løvaas, Stortingsrepresentant for Høyre, Kristin Helle-Valle fra Litteraturhuset i Bergen, Espen Røsbak fra Kapittelfestivalen og Audun Lindholm fra Vagant.