EU har som mål at alle elever i Europa skal gjennomføre et praktisk entreprenørskapsprosjekt i løpet av grunnopplæringen. Hva blir de samfunnsmessige konsekvensene hvis halvparten av alle studentene fikk praktisk erfaring med å sette opp en bedrift mens de går på skolen? De første forskningsfunn i ICEE-prosjektet er nå klare.

I Finland er entreprenørskap et satsingsområde fra regjeringens side og Entreprenørskap er et tilbud som gis ved et flertall av de videregående skolene. I Latvia er det veldig avhengig av lærerens entusiasme om elevene får prøve seg som bedriftsledere eller ikke.

Det varierer altså hvordan UB er organisert i Europa, men det er mange likhetstrekk når det kommer an på læringsutbytte. Som en belgisk lærer sier: -De begynner som barn og blir entreprenører.

Østlandsforskning har det siste året gjennomført spørreundersøkelser og dybdeintervjuer ved 25 skoler i Belgia, Estland, Finland, Italia og Latvia. 12000 elever, lærere, foreldre og folk fra næringslivet i de fem landene har svart på spørreundersøkelser om Ungdomsbedrift. I tillegg er det gjort til sammen 70 dybdeintervjuer av de samme gruppene.

Mange perspektiver

Rapporten fra den kvalitative delen av Erasmus+prosjektet ‘Innovation Cluster for Entrepreneurship Education (ICEE) en er nå publisert og her kom det fram mange perspektiver fra de fem utvalgte land.

Sosialantropolog Trude Hella Eide: -De lærer å starte en bedrift, men mest av alt så lærer de mye om seg selv i relasjon til andre og hvor vik
tig det er å samarbeide for å få til noe. En av elevene i Belgia sier i intervjuet at: ærlighet er veldig viktig, det å si ifra til hverandre, det å kunne innrømme feil vi har gjort. Ikke prøv å skjule det, dersom du har gjort noe galt, sier han. Mens en lærer fra Italia oppsummerer at det de har lært er «‘Teamwork, learning by doing og ansvar». Ellers blir blant annet presentasjonsferdigheter, lære å planlegge, samarbeid på tvers av kjønn og ferdigheter innenfor språk, regnskap og salg nevnt som læringsutbytte.

Foreldrenes rolle

Eide har sammen med to kolleger gjennomført intervjuene på 25 skoler. -Vi vet at foreldre har stor betydning for barnas skoleprestasjoner. Derfor er også foreldrene til elevene som har hatt Ungdomsbedrift spurt om deres erfaringer med denne pedagogiske metoden.

-De fleste foreldre synes det er en spennende måte å lære på. Samtidig utfordrer UB noen vante forståelser av hva læring er, for eksempel så er det ingen lærebok, og læreren har ikke svarene, men derimot skal elevene finne ut av ting på egenhånd, noe som enkelte foreldre synes er veldig fremmed.

Hvis EU vil at entreprenørskap skal bli en integrert og utbredt del av skolehverdagen, må det jobbes med foreldrenes kunnskaper om faget, tror Eide. -Hjemmet har betydning for barns læring og hvor viktig det er ‘å snakke opp’ skolen. Foreldrene trenger ikke å kunne det som undervises, men de må vise interesse i hva elevene driver med.

Forskergruppen understreker at de fleste foreldre ser positivt på erfaringen barna deres får: -Jeg er glad for en mer praktisk enn teoretisk tilnærming. Vår datter hadde ikke lært dette fra bøker. Det er en bra måte å lære på, konkluderer en finsk forelder.

Effekter

Hovedmålene med ICEE-prosjektet er å finne ut av pådrivere, barrierer og spredning av entreprenørskapsutdanning. Hvilke effekter kan slike bedrifter ha for elevene, for skolen og for samfunnet?

Selv om prosjektet fortsatt pågår, kan forskerne si noe om effektiviteten allerede: -Vi ser at Ungdomsbedrift er mye mer utbredt i land der det er nedfelt i læreplanen.  Entreprenørskap i skolen fungerer best når læringsmetoden er etterspurt ovenfra, fra myndighetens side, og blir plukket opp nedenfra, og implementert av en dedikert lærer.

Resultatene fra den kvantitative delen av ICEE er ikke klare, og i vår gjennomføres den fjerde og siste datainnsamlingsrunden. En oppsummerende rapport fra ICEE-forskningen kommer først i slutten av 2017.

Dette er den første artikkel i en serie med funn fra ICEE-prosjektet. De andre artiklene finner du under fanen forskningsområder–> entreprenørskap i grunnopplæringen –> første forskningsfunn øverst på ostforsk.no