Felles systematikk og rutiner har bidratt til bedre tjenester for brukere av NAV og for ansatte i etaten. En utfordring er at arbeidet fortsatt dokumenteres i flere fagsystemer- det statlige og det kommunale. Det er fortsatt en vei fram til «ett NAV». Det konkluderer forskere i Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet, som har fulgt  «Prosjekt forsvarlige tjenester Hedmarken» (PROFH). Dette har vært et samarbeid mellom NAV-kontorene i Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. Formålet med prosjektet har vært å gi innsikt i om systematisk opplysning, råd og veiledning. Bidrar det å stille krav om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til å få flere unge (under 30 år) i arbeid, aktivitet eller selvhjulpenhet? Dette er en langsiktig målsetting og det er for tidlig å gi svar på om PROFH har lykkes til dette.

Resultater

Men rapporten fra følgeevalueringen peker på en rekke resultat som allerede er oppnådd i løpet av den korte prosjektperioden (2019):
• Det er utviklet felles rutiner og systematikk som har bidratt til bredere, bedre og mer effektive kartlegginger og treffsikre tiltak for den enkelte bruker.
• Rutinene omfatter økt grad av brukermedvirkning, og dokumentasjon som gir bedre rettsikkerhet for brukerne
• Veilederne erfarer selv at systematikken gir en bedre tidsbruk og letter samarbeid internt og eksternt
• Erfaringsdeling mellom kontorene har skapt økt bevissthet og tilført kunnskap
• Systematikken har vist seg å kunne ha overføringsverdi også til andre brukergrupper enn unge under 30 år.

En av utfordringene som er avdekket i prosjektet er at arbeidet dokumenteres i flere fagsystemer – det statlige og det kommunale. Det er fortsatt en vei fram til «ett NAV».

Les hele rapporten Sosiale tjenester er mer enn økonomisk stønad her

Det var en entydig positiv innstilling til prosjektet fra både kommuneledelse, Nav-ledere og veiledere i de fire deltakende kommunene.
Før oppstart forventet deltakerne om at PROFH ville kunne bidra til likere praksis og mer likeverdige tjenester både internt ved kontorene og i regionen. Deltakerne forventet også effektivisering i form av tidsbruk totalt og iverksetting av egnende og målrettede aktiviteter og tiltak for brukere.
Forventningene til PROFH erfares å være imøtekommet. Alle planlagte aktiviteter er gjennomført, og dette har bidratt til en praksisendring ved alle kontorene. Disse endringene har vist seg størst i siste halvdel av prosjektperioden.

Samarbeidsprosjekt i Hedmark

PROFH står for Prosjekt forsvarlige tjenester Hedmarken og er fase tre av samarbeidsprosjektet «Økte sosialhjelpsutgifter» som Nav Ringsaker, Nav Hamar, Nav Stange og Nav Løten har hatt siden 2014. Prosjektet er initiert av Ringsaker kommune og finansiert av Fylkesmannen i Hedmark.Høgskolen i Innlandet hatt to oppgaver i følgeevalueringen:
1) å dokumentere og evaluere erfaringer av systematisk oppfølging og internkontroll
2) å bidra til å forankre og utvikle prosjektet

Metode

Metodisk har designet hatt en kvalitativ tilnærming, med en kombinasjon av dokumentgjennomgang og intervjuer. Videre ble det gitt prosessbistand på fagsamlinger og i møter med prosjektledelsen. Informanter var veiledere ved Nav-kontorene, Nav-ledere ved kontorene og kommunalledere i hver av de fire kommunene. Det var tre planlagte fagsamlinger som Høgskolen i Innlandet deltok på, i tillegg til møter med styringsgruppa, prosjektgruppa og dialog med prosjektledelsen. Det var også en fjerde samling som deltakerne selv tok initiativ til i løpet av prosjektperioden. Høgskolen i Innlandet deltok ikke på denne samlingen.