Ungdomsbedrift har en positiv effekt på elever og samfunnet, bekrefter ny internasjonal forskning gjort i fem europeiske land. Foreløpige resultater i det 3-årige prosjekt Innovation Clusters for Entrepreneurship Education (ICEE) viser at elever som deltar i ungdomsbedrift på videregående, gjør det bedre på mange områder.
Ungdomsbedrift (UB), eller The Company Programme som det heter på engelsk, er betraktet som en av de mest effektive entreprenørskapsprogrammer for elever på videregående skoler. Tidligere forskning i Danmark, Sverige og Norge viser positive resultater med hensyn til læringsutbytte på kort sikt og gründervirksomhet seinere i livet. ICEE evaluerer nå effektene av UB for ungdommer i Italia, Finland, Estland, Latvia og Belgia.
Elevbedrift og Ungdomsbedrift er utbredt på mange skoler i Norge. Bildet: Iris Media UB.
100 timer, en gyllen grense
I ICEE er det innhentet forskningsdata for to skoleår ved 28 skoler. Foreløpige resultater fra spørreundersøkelsen i skoleåret 2015/16 viser at elever som deltar 100 timer eller mer i UB har størst nytte av deltakelsen. Dette tilsvarer et snitt på 4 timer over 25 uker. Til sammenligning er elevsnittet i Norge på 160 timer. Elever som har gjennomført 100 timer skårer bedre på ferdigheter knyttet til for eksempel å ta beslutninger, vise initiativ og muntlig og skriftlig kommunikasjon enn elever som har hatt mindre enn 100 timer eller ingen UB. Det finnes også effekter i forhold til økt sosial kompetanse. Elevene som har brukt 100 timer eller mer på UB melder også i større grad at de føler at de har de kunnskaper og ferdigheter som trenges for å starte og drive en egen bedrift. De angir oftere at de kan tenke seg å starte for seg selv.
Stort utvalg
Forskningsdesignet i ICEE har mange fordeler sammenlignet med tidligere effektstudier på feltet. I elevstudien i ICEE kan forskerne for eksempel s
ammenligne effektene for obligatoriske deltakere i UB med ikke-deltakere, og elever med høy aktivitet med de som har lav aktivitet. ICEE undersøker også om virkningen av Ungdomsbedrift varierer etter hvilken stilling elevene har i sitt selskap. Forskerne har samlet inn data for store utvalg i disse to årene: 7100 elever, 3500 foreldre, 1000 lærere og 400 personer i næringslivet.
For å kunne måle effekten av entreprenørskapsundervisning brukes det en pre-post-test design. Tre grupper respondenter blir sammenlignet: elever/lærere/foreldre som deltar i UB, elever/lærere/foreldre som ikke deltar i UB men går på samme skolen som de som gjør, og elever/lærere/foreldre uten UB som går på en annen skole. I analysene kontrolleres det også for virkningen av andre viktige forhold som kjønn, innvandrerbakgrunn og tidligere erfaringer med entreprenørskap/entreprenørskapsutdanning.
Dette er første artikkel i en serie som presenterer funn fra ICEE-prosjektet.