Østlandsforskning og NORUT fikk i 2012 oppdraget med å evaluere og følgeforske Introfondet i Tromsø (INTRO). Dette er et nasjonalt pilotprosjekt i form av en proaktiv enhet og et fond, med hensikt om å skape økt sysselsetting og profesjonalisering i kulturnæringen i Tromsø. Sluttrapporten for dette arbeidet er nå klar.
Det er for tidlig å gjøre opp en endelig status for Introfondet da næringsutviklingsarbeid er tidkrevende. Like fullt mener forskerne i prosjektet at man kan se resultater av arbeidet. Etter en helhetsvurdering konkluderer man med at etableringen av fondet har vært vellykket. I løpet av 2,5 år har INTRO mottatt 527 søknader.
33 millioner kroner er fordelt er på 180 prosjekter, der pengene i hovedsak har gått til forretningsutvikling og markedsaktiviteter. Østlandsforskning og NORUT har analysert resultater og prosesser gjennom et bredt datagrunnlag: elektronisk spørreskjemaundersøkelse til alle søkere, innleverte regnskap, registerdata fra SSB, regnskapsdata fra RavnInfo samt omtrent 30 intervjuer med politikere, administrasjon og næring.
I Tromsø (som landet for øvrig) er kulturnæringen preget av små bedrifter med til dels lav omsetting. I nasjonal sammenheng skårer Tromsø «midt på treet» når det gjelder innslaget av kulturnæringer, målt gjennom antall arbeidsplasser. Etter 2010 har Tromsø hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser i kulturnæringene. Den relative veksten er av de raskeste i landet, og i absoluttet tall vokste antall sysselsatte med 84 personer fra 2010 til 2012.
Over halvparten av de som har fått bevilgninger fra INTRO oppgir at de har utviklet nye produkter og tjenester i prosjektperioden, og mer enn 70 % oppgir at de gjennom prosjektene har utvidet sitt nettverk. Også når det gjelder sysselsetting ser man resultater av INTROs arbeid. I prosjektene som har fått bevilgning og som har svart på forskernes henvendelser, er antall involverte personer om lag fordoblet (fra 55 til 106). Arbeidsinnsatsen har også økt i samme periode, men ikke så mye som antallet personer. Fra intervjuene ser vi en klar tendens mot at fondet har hjulpet søkere til å gjøre bedriftene mer profesjonelle, både når det gjelder å kunne leve av virksomheten, men også ved at de nå tenker på virksomheten som en bedrift.
Introfondet er nybrottsarbeid og har status som en nasjonal pilot, og det er derfor naturlig at man søkt etter en fungerende organisasjonsform, rutiner, arbeidsform og ikke minst fondets rolle. Det kan synes som INTRO har funnet sin plass i virkemiddelapparatet, da det er et tilbud som synes å ha en lavere terskel og kan gå inn i en tidligere fase enn for eksempel hva Innovasjon Norge kan gjøre. Organisasjonsformen, det å liggee litt på utsiden av det tradisjonelle virkemiddelapparatet, har både sine styrker og svakheter. Styrkene er at man er fleksible, og at man kan håndtere proaktivt arbeid sammen med å saksbehandle søknader. En av de tydeligste svakhetene er at det kan skorte på forankring hos finansiør og eier. Dette er spesielt utfordrende når organisasjonen er «i hardt vær».
Både på bakgrunn av spørreskjemaundersøkelsen, og ikke minst intervjuene, kan det synes som om søkerne stort sett er fornøyd med Introfondet. At de som har fått bevilgning er fornøyd, er neppe uventet, men også en stor andel av de som ikke fikk bevilgning er relativt tilfreds med den behandlingen de fikk i søknadsfasen. Spørreskjemaundersøkelsen viser at mellom 50 og 60 % av respondentene mener at de har fått relativt god hjelp. Når det derimot gjelder oppfølging etter avgjørelsen om avslag, er misnøyen større. Over halvparten mener rett og slett at både begrunnelse for avslaget og eventuelle forslag til forbedringer, var dårlige. Søkerne etterspør også klarere administrative rutiner i forbindelse med søknader og rapportering, og det synes nødvendig at eier og forvaltningsmessig ansvarlig legger til rette for dette.
Kontaktperson i Østlandsforskning er Atle Hauge (E-post: atle.hauge@ostforsk.no, Mobiletelefon: 970 848 86)
Rapport fra prosjektet finner du ved å følge denne lenken.