Kunnskapsverket har nylig presentert en rapport som har undersøkt innovasjonsaktiviteten i kulturelle næringer og sammenliknet den med virksomheter i andre næringer. Rapporten er utarbeidet av forskerne Birgitta Ericsson og Per Kristian Alnes ved Kunnskapsverket/Østlandsforskning.
Kulturelle næringer antas ofte å være mer innovative enn andre næringer, og bruk av kulturell kompetanse i andre næringer antas å fremme innovasjoner der. Det er tidligere gjort lite systematisk forskning for å undersøke om og eventuelt hvordan slike innovasjoner henger sammen med bedriftenes lønnsomhet.
I rapporten sammenligner Ericsson og Alnes de kulturelle næringene med resten av næringslivet. De analyserer innenfor hvilke områder innovasjon skjer og ikke minst om kulturnæringene er kilde for innovasjon i andre næringer?
Kulturelle næringer og deres effekter
Allerede i 1997 etterlyste sosiolog og professor i kulturøkonomi ved University of London, Andy Pratt, mer forskning på koplingen mellom kulturelle næringer og deres effekter. Han påpekte også det britiske paradokset: mens det er de kommersielle delene av næringene som vokser, fokuserer politikken på subsidierte kunstformer, altså den som typisk kommer fra en ellers utmerket institusjon som Norsk Kulturråd. -Denne rapporten underbygger dette funnet, sier professor Atle Hauge som er leder av Kunnskapsverket.
Kulturelle foretak er mest markedsinnovative
Foretakene i kulturelle næringer har ikke høyere innovasjonsaktivitet enn foretak i andre næringer, bortsett fra når det gjelder markedsinnovasjon. Markedsinnovasjon er framfor alt innovasjoner som har med estetiske uttrykk å gjøre, og er mest utbredt i små foretak, står det i rapporten.
Verdiskapning
En satsing på kulturell næringsvirksomhet som verdiskaper og eksportnæring, forutsetter at man flytter fokus fra mikrobedrifter og det skapende leddet i verdikjeden med mange aktører uten større ambisjoner om vekst, til de delene der næringspotensialet ligger. Det kan for eksempel være produksjon og distribusjon av bøker, film, forlagsvirksomhet, PR og reklame, osv. Dermed er slett ikke sagt at det skapende leddet er uviktig. Snarere tvert imot, da det er der mye av selve grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping videre i verdikjeden dannes.