Kvinner er nesten dobbelt så mye borte fra jobben enn menn. Det viser NAVs egen statistikk og forskning gjort av eksterne forskere. En hypotese er at kvinner bekymrer seg mer for familien og «dobbeltarbeidet», enn hva menn gjør, noe som fører til slitenhet. Dette støttes også av forskning som Østlandsforskning har gjort.
Disse funnene var hovedoppslag på Dagsrevyen mandag 28. januar 2012. Professor Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Agder bekrefter i innslaget at kvinner oftere enn menn fremdeles tar det «emosjonelle ansvaret» i familien.
Også annen forskning, gjennomført av Østlandsforskning, peker på forskjeller i sykefravær hos menn og kvinner. Mens menn blir sykemeldt fra den arenaen der problemene først og fremst oppstår, jobben, blir kvinner ikke sykemeldt fra der deres belastninger er størst, nemlig familien og privatlivet. Kari Batt-Rawden sier dette om funn fra studien Østlandsforskning har gjennomført:
Blant menn kan årsaker til sykefravær være problematikken som skyldes omstillingsprosesser
på arbeidsplassen, og tolkes som sykdom som har utviklet seg som en følge av fastlåste
arbeidskonflikter. Sykdom som forårsakes av hardt arbeidspress over lengre tid kan føre til at
arbeidstakerne kommer til et punkt der de ikke klarer mer.
Blant kvinner viser materialet at mange kvinner har hatt tunge omsorgsbelastninger
relatert til syke og problembelastede barn. I enkelte tilfeller har de også hatt omsorg for
gamle familiemedlemmer som har hatt problemer og krevd deres omsorg og tilstedeværelse. I
andre tilfeller har totalbelastningen med eneansvar for egne barn, samt å fungere i arbeidslivet
vært for krevende og ført til sykemelding.
Våre hovedfunn viser at sosiale årsaker til sykdom svært ofte handler om komplekse
og betydningsfulle relasjoner i vid forstand. Sykdomsutvikling/nedbrytingsprosesser skyldes
ofte relasjonelle forhold – i privatsfæren eller på jobben.
Mestring: To forhold ser ut til å spille sterkt inn på hvordan menn og kvinner mestrer
rollen som sykemeldt. Det ene er i hvilken grad de har støttende sosiale relasjoner i
privatsfæren og på arbeidsplassen. Det andre hovedtrekket er om de har aktiviteter som gir en
meningsfull hverdag. Av aktiviteter for både menn og kvinner er turgåing populært, i tillegg
er lesing av litteratur, kontakt med dyr, bruk av musikk, oppussing av hus og hagearbeid
beskrevet som meningsfulle og energigivende. I tillegg synes det som om det er viktig for
mennene å komme i gang med aktiviteter de har gjort før og som de mestrer. Det er nok
likevel kombinasjoner av ulike aktiviteter som danner en helhetlig mestringsfølelse, og at de
finner en personlig aktivitet som de synes hjelper de i hverdagen. Sett i et slikt perspektiv er
det viktig å framheve viktigheten av natur og kultur aktiviteters betydning for folkehelsen og
som en rehabiliterende faktor. De sykmeldtes kunnskap og kompetanse om sin egen tilheling
gjennom slike aktiviteter bør vektlegges mer i helsefremmende arbeid.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidskriftet International Journal of
Mental Health Promotion, og arbeidet er utført av forsker Kari Batt-Rawden og professor
Gunnar Tellnes. En fulltekst pdf som er tilgjengelig på: http://www.tandfonline.com/loi/rijm20.
Studien er finansiert av Norges forskningsråd og er utført ved Østlandsforskning. Den er en del av et treårig norsk/svensk forskningsprosjekt (SOFAC) som ser på betydningen av sosiale årsaker til sykefravær og de sykemeldtes opplevelse av å være sykemeldt. Målet med forskningsprosjektet er å bidra til ny innsikt i hvordan samspillet med omgivelsene både kan fremme og hemme sykemeldinger.