Mens pandemien nesten tar knekken på reiselivs- og opplevelsesbransjen, virker det som vår iver etter å dele blomstrer som aldri før. Det viser forskning gjort av Østlandsforskning i prosjektet CreaTur i regi av Senter for Reiselivsforskning på Lillehammer.

En gruppe ungdommer med hockeykøller venter i kø foran disken i BUA Øyer i Gudbrandsdalen. Den lokale barneskolen skal ha ski-gym denne uka og to fedre er sendt ut for å skaffe utstyr. De tar like gjerne med akebrett og one-foot i samme slengen. BUA-ansatt Mona Svegården registrerer utlån og legger tilbakeleverte skøyter på ‘karantene-hylla’, til nedspriting og 2 dagers opphold før neste utlån. –Det er til tider veldig stort trøkk på utlån og korona har ikke endret noe på det, sier Svegården.

Hennes observasjoner og registreringer bekreftes av det forskerne i prosjektet CreaTur overraskende fant da de spurte om korona har påvirket folks syn på leie og lån av utstyr.

Ikke skeptiske

Da Norge stengte i mars, trodde forskerne at delingen ville bli satt mange år tilbake. -Vi hadde en tanke om at korona og smittefare ville gjøre folk mer skeptiske til å bruke andres utstyr, men det stemte ikke, sier prosjektleder Merethe Lerfald ved Østlandsforskning. 70 prosent av respondentene på en spørreundersøkelse CreaTur gjennomførte i sommer og høst, sa de ville låne og leie turutstyr som før. Seks prosent tror at de kommer til å låne mer i nærmeste fremtid.

En mulig årsak kan være at nordmenn under pandemien valgte mer naturbaserte opplevelser og dermed oppsto behovet for utstyr. Respondentene sier selv at de er positive til deling fordi det er bra for miljøet og fordi de ønsker å prøve en ny aktivitet uten å måtte skaffe for eksempel pilke-utstyr eller dyre felleski. De mener også at turutstyr som brukes sjelden kan deles med flere.

CreaTur er et 3-årig forskningsprosjekt finansiert av RFF Innlandet. Målet er å utrede og teste om og eventuelt hvordan delingsøkonomi kan bidra til å øke verdiskapning og sysselsetting i reiselivsnæringen i Innlandet. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Østlandsforskning, Høgskolen i Innlandet, Transportøkonomisk institutt, og Samfunns- og næringslivsforskning AS. Digital Innlandet, Visit Lillehammer og DNT deltar også som partnere i prosjektet.

Hva vi låner endres

Selv om forbrukerne sier de ønsker å låne som før, har mønstret endret seg litt. Vi leier ikke den AirBnB-leiligheten i Frankrike, men heller en hengekøye til en overnattingstur i nærområdet. Vi låner sovepose av et familiemedlem fremfor en som har blitt brukt av ukjente. Eller som en kvinne svarer: «Jeg leier gjerne en kano, men vil ha min egen hjelm.»

Forskerne gjorde også intervjuer med tilbydere av delingstjenester som Hygglo og Nabobil. De registrerte også en ny trend: Med mere tid hjemme, ble tjenester for leie av hageutstyr mer populære. Økt bruk av bildelingstjenester forklares av at det føles mer trygt enn å kjøre buss eller trikk.

Hva er delingsøkonomi?

Delingsøkonomi kan defineres som økonomisk aktivitet som formidles gjennom digitale plattformer som legger til rette for ytelse eller utveksling av tjenester og kompetanse, eiendeler og eiendom, ressurser eller kapital, uten å overføre eierrettigheter. Slik utnyttes eksisterende ressurser på en bedre måte. Kjente eksempler er AirBnB og Über, men biblioteker og BUA-er og DNT-hytter kan også regnes som en form for delingstjeneste.

-Sentralt i delingskonseptet er det å utnytte ressurser bedre. Det kan virke motsigende at man skal tjene penger å dele, men i CreaTur skal vi nettopp finne ut om det er mulig for reiselivet i Innlandet å bruke deling som virkemiddel for å utløse potensiale for verdiskapning og tenke innovativt rundt dette, forteller Lerfald.  Kan delingstjenester bidra til å trekke nye kundegrupper til Innlandet? Kan opplevelsesbedrifter utvide produktspekteret ved bruk av delingselementer som igjen sørger for mersalg eller en ekstra overnatting?

-I den forbindelse er det for eksempel interessant at mange sier de kommer til å bruke tjenester som selger overskudds- og restemat de neste 5 år. Og at de sannsynligvis vil bruke lokale guidetjenester.

Lite forskning

Delingsøkonomi er et relativ nytt forskningsfelt men internasjonal litteratur viser en trend som blir bekreftet av CreaTurs undersøkelse: flere kvinner enn menn deler og de yngre er mer positivt innstilt enn de eldre. Utdanning og inntekt har også betydning i den forstand at de fleste som bruker delingstjenester har høyere utdanning og god råd. Deling, og særlig bildeling, er først og fremst et urbant fenomen som er lite utbredt i distriktene.

Det relativ nye tilbudet ‘BUA’ blir derimot nevnt av mange uavhengig av by og land.  Lerfald: -Det virker som BUA-ene har blitt et attraktivt tilbud på relativt kort tid. Tilgjengelighet og knappe åpningstider blir nevnt som utfordring samt usikkerhet rundt kvaliteten: «At jeg er sikret at utstyret er komplett og i orden når jeg låner det», skriver en person.

På BUA i Øyer er Jeanette og Synne (10) Rosenlund veldig fornøyde. De bruker BUA jevnlig og er nå innom for å levere truger. –De voksne i familien har egne truger, men til barna som fortsatt vokser, er det veldig fint å kunne låne gratis. Jeg synes utstyret som regel er bra.

Om spørreundersøkelsen:

Spørreundersøkelsen ble gjennomført digitalt i august og september. CreaTur la opp til selvrekruttering via digital deling av undersøkelsen. Respondentene fant lenken til undersøkelsen i sosiale media og på prosjektets nettside. De ble blant annet spurt om deres erfaringer med å låne og dele utstyr, transportmidler, overnatting i DNT-hytter og bruk av delingsapper. 523 personer besvarte undersøkelsen. 119 av dem ønsker å delta i et oppfølgende intervju. En svakhet med selvrekruttering er at en må anta at det kun er de mest engasjerte som velger å svare på undersøkelsen. På den annen side når man personer med turerfaring og som kjenner til ulike typer turer og krav til utstyr.