Brukerstyrt personlig assistanse fra forsøk til lov

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer en organisering av tiltak for funksjonshemede ser brukerstyringen er satt i sentrum. Ordningen har blitt prøvd ut som et forsøk har i Norge gjennom flere år før de ble lovfestet i 2000 som en tjeneste kommunen plikter å ha. Rapporten presenterer resultatene fra en studie av beslutningsprosessen fram mot lovfestingenav tjenesten. Spørsmål som tas opp er hva lovfestingen innebærer og hvorfor man valgte denne lovstrategien, samt i hvilken grad innholdet i ordningen har endret seg gjennom lovprosessen i forhold til forsøket. Videre analyserers hvordan sentrale utfordninger og mulige spenninger i ordningen har blitt håndtert i prosessen. Jeg forsøker å vise at de statlige myndighetene gjennom lovarbeidet ikke har søkt å avklare disse spenningene og potensiellekonfliktene. Til slutt drøftes mulige konsekvenser av denne manglende avklaringen for kommunens iverksettelse av brukerstyrt personlig assistanse.