Høringsrunder – nyttig instrument i forvaltningens saksforberedelse?

Rapporten retter fokus mot spørsmålet om de ressursene staten bruker på høringsordningen står i forhold til den nytten staten faktisk har av den. Hovedproblemstillingen er å undersøke i hvilken grad høringsordningen er et nyttig instrument i forvaltningens saksutredning, men ordningens symbolske og systembevarende sider blir også kommentert. Innledningsvis blir det gjort rede for kunnskapsstatus om høringsordningen. Deretter kommer en analyse av åtte saker som har blitt sendt på høring, hvor høringsforslag, høringsuttalelser og endelig resultat blir sammenlignet. I neste kapittel kommer så en drøfting av hvorvidt høringene er til nytte for statsforvaltningen. Undersøkelsens mest sentrale funn er at den instrumentelle nytten av høringsrunden synes å være noe mindre enn hva en kunne forvente ut fra tidligere teorier om ordningen. Avslutningsvis argumenteres det for behov for videre forskning på området.