Rapporten presenterer en utredning av utbyggingsmuligheter i Ringsakerfjellet (se Figur 1). Rapporten gjennomgår status og struktur for utbyggingen i Ringsakerfjellet i dag. Dernest gis prinsipper for og en vurdering av framtidige utbyggingsmønstre. Utredningen vurderer Ringsakerfjellet som natur i bruk, og ikke som natur hvor hensikten er vern og bruksminimalisering.
Når poenget er bruk av natur, blir spørsmålet om hvordan denne bruken er organisert, sentralt. Det legges videre til grunn at de inngrep som blir gjort i naturen i form av hyttefelt, veier mm bør brukes mest mulig effektivt samtidig som det må tas hensyn til forskjellige brukerinteresser og til natur og miljø. Et hovedpoeng i rapporten er at de store sammenhengende ubebygde områdene som er igjen i Ringsakerfjellet må bevares intakte (se figur 7), og at Ringsakerfjellet i så måte bør betraktes som utbygd. Derimot er det rom for fortetting i eksisterende hyttefelt, og i noen grad rom for utvidelse av enkelte felt.
En slik fortetting og utvidelse betinger dog at grunneierene i Ringsakerfjellet inngår et tettere samarbeide om såvel utbygging som forvaltning av natur og regulering av hytte- og friluftsbrukeres adferd i fjellet. Blandt annet kreves vann- og avløpsløsninger som enten omfatter tilknytning til kommunalt nett, eller som en sentral løsning for ett eller flere felt. Under slike forutsetninger hevder rapporten også at det bør være rom for å revurdere dagens utbygginsforbud øst for Åstaelva. Det samlede utbyggingspotensialet er innenfor slike rammer anslått til et fortettingspotensiale på ca 1400 hytter i hele Ringsaker-fjellet, og et utvidelsespotensiale på ytterligere ca 1800 hytter. Det er i dag omlag 4900 hytter i Ringsakerfjellet.
Dersom fortetting og utvidelse ikke fremmes som en del av et tettere organisert samarbeide mellom grunneierene, hvor man også påtar seg et naturforvalteransvar om klart defiernte oppgaver, hevder utredningen at utbyggingspotensialet må vurderes som vesentlig mindre.
