Stabilitet og endring – Utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse

Brukerstyrt personlig assistanse er et tilbud for sterkt funksjonshemmede med behov for assistanse i dagliglivet, både i hjemmet og utenfor hjemmet. Det grunnleggende skillet mellom ” (BPA) og andre tjenestetilbud er at brukeren gis rett til å styre sine egne hjelpetilbud. De første forsøkene med BPA startet opp i 1991, og ordningen har vært hjemlet i sosialtjenesteloven siden 2000. Antallet brukere har økt jevnt i perioden etter lovfestingen fra ca. 700 i 2000 til mer enn 2200 i 2010. Fra årsskiftet 2005-06 ble målgruppa utvidet til personer som ikke kan ivareta arbeidslederansvaret alene. Utgangspunktet for denne rapporten er data fra to representative spørreundersøkelser blant BPA-brukere i 2002 og 2010. Hensikten er å fange opp utviklingstrekk ved BPA slik brukerne vurderer det. Tid og utvidelsen av målgruppa danner de sentrale bakgrunnsvariablene. Undersøkelsen viser at mange trekk ved BPA er stabile. Bl.a. er brukertilfredsheten like høy. Det har likevel også skjedd endringer på viktige områder. Det er blitt en større heterogenitet blant brukerne, og det har skjedd en polarisering mht hvem som ivaretar brukerstyringen. Brukerstyringen synes ikke svekket, men ved siden av brukeren selv er det flere som oppgir at pårørende/hjelpeverge ivaretar arbeidslederansvaret. Det har videre blitt flere brukere med få timer BPA, samtidig som flere har BPA som eneste tjenestetilbud. Flere brukere enn i 2002 oppgir utrygghet rundt ulike sider ved ordningen, særlig blant de ”nye” brukergruppene.