Statlige utgifters geografi i 2005

Tilnærmet alle former for statlig politikk, både finanspolitiske, pengepolitiske, handelspolitiske og ulike reguleringer, har en regional dimensjon og påvirker dermed regional utvikling. I denne rapporten analyseres finanspolitikkens regionale betydning. Analysen baseres på en fullstendig kommunefordeling av tilnærmet hele det norske statsbudsjettets løpende utgifter med unntak av innkjøp av varer og tjenester, renteutgifter og overføringer til utlandet og til petroleums-fondet. På inntektssiden er de direkte personskattene, men ikke de indirekte, kommunefordelt. Analysene viser at de fleste distrikts-kommuner får det vesentligste av sine statlige pengestrømmer gjennom personrettede og kommunerettede ordninger som bare unntaksvis er begrunnet med at de skal utrette noe for «distriktene». De skal utrette noe for individer som fyller visse kriterier – uansett bosted.