Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd
Prosjektleder: Rolf Rønning, Høgskolen i Lillehammer
Prosjektmedarbeidere: Vegard Johansen, Østlandsforskning
Samarbeidspartnere: Østlandsforskning, HIL og Stockholms universitet
Prosjektperiode: 2009-2013
SOFAC er et fireårig forskningsprosjekt som har studert hvordan sosiale forhold virker inn på sykefravær og sykenærvær i Norge og i Sverige. De miljøene som har vært sentrale i gjennomføringen av prosjektet har vært Østlandsforskning (prosjektleder) og Høgskolen i Lillehammer i Norge. Karlstad Universitet (kvalitativ del) og Stockholm universitet og Karolinska Institutet (kvantitativ del) har vært involvert i Sverige. Ved å fokusere på sammenhenger mellom sosiale faktorer og langtids sykefravær har SOFAC gitt nye og originale perspektiver på aktuelle debatter i forskningsfeltet og i samfunnet for øvrig. Artiklene fra prosjektet publiseres i tidsskrifter med fokus på folkehelse, medisin og velferdsspørsmål. Det har vært stor interesse for resultatene fra media og populærvitenskapelige tidsskrifter om funn knyttet til årsakene til sykefravær, kostnader ved sykefravær, betydningen av hjemmesituasjonen for kvinners sykefravær, samt normalbefolkningens holdninger til fravær, og arbeidstakeres erfaringer med sykenærvær. Vi opplever også at SOFAC har vært viktig for å synliggjøre en del av de utfordringer som langtidssykemeldte står overfor.
Kontaktpersoner:
Prosjektleder professor/forsker 1 Rolf Rønning, Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning (Telefon: 909 72 606, E-post:rolf.ronning@hil.no)
Østlandsforskning v/forsker 1 Vegard Johansen, Østlandsforskning (Telefon: 907 43 388, E-post: vj@ostforsk.no)
Stockholms Universitet v/professor Gunnar Aronsson (Telefon: +46-8-16 3960, E-post:gunnar.aronsson@psychology.su.se)
Publikasjoner:
Gunnar Aronsson, Vegard Johansen, Staffan Marklund, Rolf Rønning, Liv Johanne Solheim (2015). Sjukfrånvarons dimensioner – svensk-norska jämförelser och analyser
Marklund, S., Aronsson, G., Johansen, V. & Solheim, L.J. (2014) Previous sickness presence among long-term sick-listed in Norway and Sweden: A retrospective study of prevalence and self-reported reasons. International Journal of Social Welfare.
Johansen, V., Aronsson, G. & Marklund, S. (2014). Positive and negative reasons for sickness presenteeism in Norway and Sweden: a cross-sectional survey. BMJ Open. 4(2), p. 1-6.
Ede, L. & Starrin, B. (2014). Unresolved conflicts and shaming processes: risk factors for long-term sick leave for mental-health reasons. Nordic Journal of Social Research 5, p. 39-54.
Ericsson, U.B. (2013). Men and women on sick leave with a musculosceletal diagnosis seek an acceptable life role. An explorative interview study. Nordic Journal of Social Research 4, p. 55-70.
Johansen, V. (2013). Risk factors of long-term sickness absence in Norway and Sweden. Nordic Journal of Social Research 4, p. 71-82.
Batt-Rawden, K. & Tellnes, G. (2012). Social factors of sickness absences and ways of coping: a qualitative study of men and women with mental and musculoskeletal diagnoses, Norway. International Journal of Mental Health Promotion 14(2): 83-95.
Batt-Rawden, K. & Tellnes, G. (2012). Social causes to sickness absence among men and women with mental illnesses. Psychology 3(4).
Johansen, V. (2012). Sickness presenteeism in Norway and Sweden. Nordic Journal of Social Research 3, p. 88-102.
Solheim, L. (2011). The understanding of Norwegian women’s sickness absence: towards a holistic approach? Nordic Journal of Social Research 2, p. 1-16.
Ede,L., Ericsson, U-B., Jansson, S. & Starrin, B. (2011). Sjukskrivning – sociala orsaker och innebörder. Lillehammer: Østlandsforskning.
Batt-Rawden, K. & Solheim, L. (2011). Sosiale årsaker til sykefravær. En kvalitativ studie av sykemeldte med psykiske lidelser og muskel-skjelettlidelser i Norge. Lillehammer: Østlandsforskning.
Nordby, H.,Tellnes, G. & Rønning, R. (red). (2011). Social aspects of illness, disease and sickness-absence. Oslo: UNIPUB.
Datamaterialet
Prosjektet var delt inn i seks arbeidsgrupper. I arbeidsgruppe 1 ble det blant annet utviklet et begrepsmessig rammeverk som kan brukes til å forstå og diskutere «grå» tilfeller av sykdom og sykefravær.
Arbeidsgruppe 2 og 3 var kvalitative studier av langtidssykemeldte i Norge og Sverige. Det innsamlede datamaterialet inkluderer 69 dybdeintervjuer med personer med psykiske lidelser og muskel-skjelettlidelser i Norge og Sverige. Her gis det beskrivelser av sykdomshistorier, informantenes forståelser av årsakene til sykdommen, samt informantenes beskrivelser av det å være sykmeldt. Her er link til intervjuguiden (norsk og svensk versjon)
Arbeidsgruppe 4 var en kvantitativ studie om «normalbefolkningens» syn på sykefravær og sykenærvær. Her ble det gjort postale spørreundersøkelser i Norge og Sverige med deltakelse fra 2743 personer i alderen 20 til 60 år. Det innsamlede datamaterialet kartlegger holdninger til og erfaringer med sykefravær og sykenærvær i representative utvalg i Norge og Sverige. Det innsamlede datamaterialet kartlegger holdninger til og erfaringer med sykefravær og sykenærvær i representative utvalg i Norge og Sverige. Her er link til spørreskjemaet (norsk og svensk versjon).
Arbeidsgruppe 5 og 6 var kvantitative studier av de langtidssykemeldtes erfaringer. Her ble det gjort postale spørreundersøkelser med deltakelse fra 3282 nordmenn og svensker med psykiske lidelser og muskel-skjelettlidelser. Det innsamlede materialet gir bl.a. et innblikk i de sykemeldtes holdninger, opplevelser knyttet til det å være sykemeldt, og deres mestringsstrategier. Her er link til spørreskjemaet (norsk og svensk