Et nylig publisert spesialnummer av ‘FoU i praksis’ er viet til forskning på entreprenørskapsprosjekter i skolen og det komparative europeiske forskningsprosjektet som Østlandsforskning har ledet de siste årene.
Gjesteredaktør er leder for Erasmus+-prosjektet Innovation Clusters for Entrepreneurship Education (ICEE) Vegard Johansen. Andre artikkelforfattere er, blant andre, forskerne Trude Hella Eide, Vigdis M. Olsvik og Mona Stokke.
Bakgrunn
EU har definert entreprenørskap som én av åtte nøkkelkompetanser innenfor utdanning og livslang læring, og alle EU-land har ulike entreprenørskapstilbud på alle utdanningsnivåer. Samtidig er det langt igjen til at EU har nådd målet om at alle elever i Europa skal gjennomføre et praktisk entreprenørskapsprosjekt i løpet av den obligatoriske skolegangen.
Utgangspunktet i ICEE-prosjektet var ideen om å teste hva som skjer, når halvparten av elevene ved forskjellige typer skoler deltar i et prosjekt som Ungdomsbedrift (UB). Eksperimentet ble gjennomført i 2015-2017 ved 25 skoler i Belgia, Estland, Finland, Italia og Latvia. I artiklene har forskerne også brukt data fra norske studier.
Skoleprestasjoner
Et hovedfunn i ICEE-prosjektet er at elever med omfattende deltakelse i UB (hundre timer eller mer) opplevde mye positivt gjennom UB, mens det ikke ble funnet noen positive effekter for elever med begrenset deltakelse i UB (under hundre timer).
Artikkelen ‘Sammenhenger mellom deltakelse i entreprenørskapsprosjekter og skoleprestasjoner i fem europeiske land’ undersøker sammenhengen mellom deltakelse i Ungdomsbedrift og karaktersnitt. Vegard Johansen skriver at elever med omfattende UB-deltakelse presterer bedre på skolen i Finland, Italia og Latvia.
I Norge tyder flere studier på at deltakelse i UB i videregående skole ikke påvirker karakterene, mens elever som har deltatt i Elevbedrift (EB) i ungdomsskolen har bedre skolepresentasjoner. Noe av årsaken kan være at utdanning gjennom entreprenørskap er i fokus i EB, altså at arbeidet elevene gjør i EB er koblet til definerte mål i mange fag. UB dekker ofte færre fag og fokuset er sterkere på utdanning for entreprenørskap, altså for å bli gründer. 
Motivasjon
For deltakergruppen som helhet hadde UB verken positiv eller negativ betydning for elevenes motivasjon og innsats på videregående skole. Dette kommer fram i kapittelet ‘Sammenhenger mellom deltakelse i Ungdomsbedrift og indre motivasjon og innsats i videregående skole’. De fleste elevene trivdes med UB som arbeidsform, men noen fant det for utfordrende. Elever med begrenset deltakelse i UB opplevde mindre motivasjon og innsats for skolearbeidet.
Hovedrapporten fra ICEE kan lastes ned her
Lærere
Artikkelen ‘Utfordringer med prosjektbaserte læringsformer og med lærerens praksisfellesskap ved bruk av programmet Ungdomsbedrift’ er basert på 25 intervjuer med lærere i fem land. Den skisserer utfordringene som kan hemme lærernes engasjement i undervisningen i UB. Forfatterne belyser tre utfordringer. Den prosjektbaserte læringsformen er vesentlig forskjellig fra det meste av annen undervisning og krever en ny lærerrolle. Lærerne etterlyser et praksisfellesskap rundt UB-undervisningen og sier at de har behov for kompetanseheving i undervisningstilbudet. I tillegg har de behov for tilrettelegging og støtte fra skolens ledelse.
Spesialnummeret inneholder totalt seks fagfellevurderte artikler fra ICEE-prosjektet og er rettet mot lærere, skoleledere, forskere og andre i praksisfeltet som er interessert i entreprenørskap som arbeidsform i skolen.