Tar tempen på Fjellfolk

Fjellindeksen tar temperaturen på forholdene i fjellkommunene og presenteres denne uka. 

-En god regel for enhver fjelltur er å alltid vite hvor man er i terrenget. Det samme gjelder i arbeidet med fjellpolitikk, sier forsker i Østlandsforskning og leder i Fjell-forsk-nett Tor Arnesen.

Fjellindeksen er et utviklingsoppdrag i samarbeid med Fjellnettverket, et politisk nettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge. Nettverket ønsker å vite hvordan situasjonen i fjellkommunene er, for at medlemmene kan mene noe om hvordan utviklingen bør være og hvilke politiske tiltak som må settes i verk. Indeksen presenteres på Fjellkonferansen i Fagernes denne uke.

Hva er fjell?

EU, med deltakelse fra Norge, har i et prosjekt ledet av det nordiske forskningsinstituttet Nordregio (Stockholm), gjennomført en definisjon, avgrensing og beskrivelse av fjellområder og fjellkommuner i Europa. I denne analysen defineres 93 prosent av Norges areal som fjellområde.

-Man skulle tro at Norge er av de landene i Europa som har særlige fordeler av kunnskapsmessig og politisk fokus på utvikling i fjellområder, sier Arnesen. –Men i distrikts- og regionalpolitikken har det tradisjonelt vært lite oppmerksomhet på fjell som en forklarende variabel. For lite, er konklusjonen i Fjellindeksen.

Les også nylig publisert artikkel i Journal of Mountain Science

Annerledes land Norge

Men for distrikts- og regionalpolitiske formål, er det lite treffende å bruke den europeiske definisjon og karakterisere mer enn 90 prosent av arealet i Norge som fjellområde, sier Arnesen.

I 2010 ble det på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utviklet en fjelldefinisjon tilpasset norske innenrikspolitiske forhold: fjellområder i Norge ligger minst 700 meter over havet (600 moh for Nord-Trøndelag). I Sør-Norge finnes det 77 fjellkommuner. Disse er tatt med i Fjellindeksen, som beskriver og følger hvordan samfunnet utvikler seg i fjellområdene, sammenliknet med Norge for øvrig.

Svartmaling og lyspunkter

Så hvordan ligger Fjell-Norge an? Sentralisering og befolkningsnedgang. Kvinner som aldri kommer tilbake til bygda etter fullført utdanning. Folk som må reise opp til fem timer til nærmeste flyplass og sykehus.

Sant. Men statistikken fra fjellkommunene viser seg å være mye mer kompleks og positiv. En relativ høy andel voksne, målt mot landsgjennomsnittet, har tatt videregående opplæring, selv om andelen som har tatt universitets/høgskoleutdanning er lav.

Forventet levealder for kvinner i fjellkommuner i Norge er blant høyest i verden og ligger over norsk gjennomsnitt. Det rapporteres færre psykiske lidelser enn ellers i landet.

Innvandrer redder bygda

Innbyggertallet i Norge har siden 1990-tallet økt med 25 prosent, mens det har falt med 6 prosent i fjellområdet. Takket være innvandrere har utviklingen stabilisert seg siden 2008.

Det viser seg at andelen vestlige innvandrere er over 60 prosent i over halvparten av fjellkommunene. I typiske reiselivskommuner, som for eksempel Hemsedal, og Øystre Slidre, er innvandringsandelen fra vesten rundt 80 prosent. Den samme betydningen har bygg og anleggsbransjen for positiv nettoinnflytting i flere hyttekommuner, som for eksempel Ringebu, Øyer og Gausdal.

Fritidsboliger

Nordmenn flest vil kanskje ikke kun bo i fjellområdet, men de reiser gjerne dit og bor i egen fritidsbolig. De bor både i fjellet og i byen. Og i dag er det flere fritidsboliger i fjellkommunene som gruppe, enn det er eneboliger. Og 78 prosent av fritidsboligene i fjellkommunene eies av husholdninger utenfor fjellkommunene, og trenden tar ikke slutt: For hver bolig som bygges i fjellområdene nå, bygges det fire fritidsboliger.

-Tar vi hensyn til fritidsboliginnbyggerne, som bruker mer og mer tid i sitt andre hus, blir bildet snudd fra befolkningsnedgang til vekst i flere av fjellkommunene, forklarer Arnesen. Fritidsboligfenomenet representerer dermed en viktig og tung trend i samfunnsutviklingen i fjellområdet.

Seige gründere

En annen positiv overraskelse er seigheten av bedriftene som etableres. Andel nyetableringer er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men gründere i fjellområdene holder ut og bedriftene overlever i større grad enn i byene. Av nyetablerte foretak i fjellene i 2010 var det ?37 prosent som overlevde 5 år, mens tallet for storbykommunene er 24 prosent.

-Hvorfor det er slik er et spørsmål som faller utenfor rammen for fjellindeksen, men det blir interessant å høre hva fjellfolket selv synes om det, sier Arnesen.

Fjellområder i Sør-Norge