Betydningen av å delta i Ungdomsbedrift (UB) er størst for jenter. Dette skriver forsker Vegard Johansen i en ny artikkel i tidsskriftet Education + Training. Generelt gjelder at deltakelse i prosjektet Ungdomsbedrift på videregående skole øker sannsynligheten for at ungdom ønsker å starte en egen bedrift, men for jenter er effekten enda større.

Data i artikkelen Gender and self-employment: the role of mini-companies er fra en spørreundersøkelse som ble besvart av 1160 elever i andre klasse på videregående skoler (17-18 år).

Studien presenterer tre viktige funn. For det første ser man at deltakelse i UB øker sannsynligheten for at både jenter og gutter seinere ønsker å starte en egen bedrift. For det andre styrker UB jenters selvtillit og tro på at de er i stand til å starte en egen virksomhet. For gutter er det ikke signifikant økning. For det tredje utjevner UB forskjellene mellom jenter og gutter både når det gjelder ønsket om å starte egen virksomhet og oppfatningen at man har evnene til å etablere en virksomhet.

Oftere lederstillinger

UB er det mest utbredte entreprenørskapsprosjektet i Europa. I Norge deltar 15 prosent av elevene i UB i regi av Ungt Entreprenørskap i løpet av videregående opplæring. Andelen gutter og jenter som deltar i UB er omtrent lik, men jenter har oftere lederstillinger i Ungdomsbedriftene. Skoleprosjektet gir de unge muligheter til å få kunnskap og ferdigheter til å etablere og drive en forretning, og samtidig skaper man positive holdninger til entreprenørskap.

– Selv om jenter og gutter i UB blir eksponert for det samme teoretiske pensumet og de samme praktiske oppgavene, så virker det som deltakelsen i UB på kort sikt har sterkere effekt på jentene enn guttene, forteller Johansen.

Forskeren ser flere mulige forklaringer på dette. Mange jenter som leder Ungdomsbedrifter involverer seg også i «Jenter og ledelse». Dette er et coachingprogramm der jenter går på forelesninger og deltar i gruppediskusjoner og i ulike entreprenørskapsrelaterte praktiske øvelser som er ment å styrke deres motivasjon for senere entreprenørskap. – Man kan også merke seg at det er en satsing på UB innen helse- og sosialfag med inngang gjennom sosialt entreprenørskap som appellerer særlig godt til jenter, sier Johansen.

Øke kjønnsbalansen

I voksenverden er kvinnelige entreprenører underrepresentert i forhold til mannlige entreprenører. Det er flere grunner til dette.  Mangel på institusjonell og finansiell støtte virker å være betydelig større utfordringer for kvinner enn for menn. Det virker også som at kvinner er mindre risikovillige enn menn. I tillegg har kvinner mindre tro på at de er i stand til å starte en egen virksomhet enn menn.

– På lang sikt kan Ungdomsbedrift bidra til å øke kjønnsbalansen i entreprenørskap, tror Johansen.  -Men vi trenger mer forskning for å kunne si med sikkerhet hvor mange jenter faktisk etablerer en egen virksomhet seinere i livet, avslutter han.

Om forskning på entreprenørskap i grunnopplæring:

Østlandsforskning har i  en årrekke vært sentral i forskning på forskjellige aspekter ved Ungdomsbedrifter (på videregående skole) og Elevbedrifter (på ungdomsskole). Eksempler med lenker til forskningspublikasjoner finnes her. Fem forskere ved Instituttet er for tiden involvert i et stort EU-prosjekt som ser på på effekter av Ungdomsbedrifter i Belgia, Estland, Finland, Italia og Latvia.